Røyken i hånda og løst på livet!

Jag er tilbaks! Muligens...

2011-12-17T13:27:00.001-08:00

Soundtrack: RSP & Thomax - Månelyse Netter

Sprøtt det her med denne bloggen. Jeg oppdaterer sjelden med mindre jeg tenker mye, har det jævlig bra eller jævlig kjipt.
Nå har jeg det derimot helt greit. Jeg har blitt hele 22 år, og det var i går. Jeg har tatt tak i ting og gjort drastiske endringer. Men det må jo til om man skal komme seg noen vei her i livet. Og det går visst min vei!

Det eneste jeg kan "klage" på nå er vel kun tankene mine, og snær. Også skulle jeg gjerne hatt flere å ringe når jeg egentlig bare vil skravle. Blir så kjedelig å sitte alene med siggen.

Jeg gleder meg sånn til juuuul! Blir så herlig å være med min fine familie og spise masse god mat, men det jeg gleder meg aller mest til er å gi vekk gaver. Elsker å se reaksjoner på vedkommende når h*n får gaven fra akkurat meg. Fantastisk.

Uansett, jeg har ikke mer fornuftig å lire av meg for øyeblikket. Om det mot all forventning som skulle lese denne bloggen, så kom gjerne med forslag om hva jeg skal blogge mer om.

Kjærleik og Fred ut! :)

Tumor i ditt hjerte

2011-02-13T13:35:00.000-08:00

Soundtrack: albumet Violeta, Violeta vol.1 av Kaizers Orchestra

I dag er jeg sliten. Jeg har nemlig jobbet hele helga, på Gammelpopfestivalen i Bodø. Og det var kjempegøy! Startet med opprigg på fredagen, og siste finpuss på dagen på lørdag. Også solgte jeg billetter hele kvelden. Det kom en god del folk og stemninga var på topp hele kvelden. Så jeg er iallefall fornøyd med resultatet.

Ellers så har det vært lite action i det siste. Jeg er på en slags ferie nå, ting må bearbeides og sånt. Ble litt kaos i livet mitt en stund. Spesielt et menneske som var en relativt stor del av livet mitt, viste seg å være en total idiot. Enkelt og greit så kutta jeg dette mennesket vekk. Men likevel, det sviket jeg følte gjør meg fortsatt forbanna når jeg tenker på det. Så for å si det sånn, jeg er ikke akkurat forelska lenger.

Uansett, satser på at ting løser seg og at livet blir litt lettere å leve av og til. Selv om akkurat nå, så savner jeg bare ting. Ting som kanskje burde vært glemt, men dog. Jeg savner også mange mennesker, dere vet hvem dere er! Jeg har fått en ny venn, som jeg tror blir god å ha i tiden som kommer, takk til han. :)
I morgen skal jeg på kino å se "Jeg Reiser Alene", jeg gleder meg! Men så er det jo Valentine's day, og jeg hater jo valentine's day. Gidder ikke ta opp hvorfor, jeg bare gjør det. 133225, så det så.

Kjærleik og Fred ut!

Nyfødt...

2011-01-02T22:50:00.000-08:00

Soundtrack: Jimi Hendrix - All Along The Watchtower

Jeg våknet til denne låta i morrest, eller formiddag. Det var selvsagt etter jeg hadde fått røyka morrasiggen, men det var jævlig fint likevel. Jeg har helt hekta på skikkelig rock'n roll for tiden. Går mye i Zeppelin (såklart) også Hendrix.

Men det var ikke låta alene som gjorde det så fint. Det var han som satt en halvmeter unna og smilte til meg. Herregud jeg blir kvalm av meg selv. Uansett, han er best. <3

Jeg vil egentlig ikke lage noe vrælepost om hvor forelska jeg er og sånt, men faen. Hva skal jeg si? Det er en såpass stor del av hverdagen min nå. Uansett, jeg er iallefall forelska og alt fungerer. Jeg elsker livet mitt. 2011 blir fettnajs!!

By the way, Bergen. Watch out. Æ kommer førr faen innom!

Kjærleik te tusen og fred ut!

Once upon a time...

2010-12-20T22:01:00.000-08:00

There was a girl I knew... She had this boyfriend she loved more then anything else in this world. But the girl was kind of an idiot. She did something stupid...

...she hurt him. A lot.

These words are all that's left...

Were we ever alone
when we whispered
those secret words
in the dark?

When we kiss I don't
feel your lips.
I can't feel your love!
Just your mask!

Dry your eyes
or keep on crying.
Stop faking your smile.

Caught by your
cold blue eyes
as you embrace
your loved one.

I am the ghost
behind your mask!
I am your guardian angel.

Beklager for et slikt sært og emo innlegg, men faen. En plass måtte jeg skrive det. I guess somethings never changes.

Jeg gleder meg forresten helt forjævlig masse til jul! Tre dager igjen! Også gleder jeg meg til romjula. For da skal jeg til Bodø å henge med supermennesker! :]

Kjærleik og emojuleklemmer til alle!

Shit...

2010-10-15T21:28:00.000-07:00

....

Jeg er forelska. Igjen.
For real.

Kom hjem!

Bare 13 dager igjen...

Ett eldre innlegg...

2010-09-12T04:54:00.000-07:00

Skrev dette for en måned eller to siden, har bare ikke postet det før nå. Uansett. Her er det. :]

Lesestoff: "Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve" av Ann Heberlein

Jeg har ganske mye på hjertet for tiden, jeg finner bare liksom ikke ordene helt.
Men, jeg vil først takke noen.

For her om dagen fikk jeg en melding på Facebook, fra noen jeg ikke har snakket med på lenge, og egentlig ikke har noe spesielt forhold til i dag. Uansett. Vedkommende har lest hele bloggen min, og synes jeg er flink å skrive, selv om jeg ikke skriver om noe særlig spesielt. Men det var ordene på slutten av denne meldingen som virkelig traff meg. "Bloggen din forandret meg i dag. Jeg skal nå stå opp, og faktisk leve. Takk, Beate:)".
Disse ordene betyr mye for meg. For jeg er 100 % ærlig i denne bloggen. Jeg deler mine tanker, både positive og negative, og tenker ikke særlig mye over det selv. For det hjelper meg å få skrevet ned alt som er i hodet mitt. Du kan si det er en måte for meg å rydde opp i hodet mitt.
Uansett, poenget mitt var at jeg ble veldig glad da jeg fikk den meldingen. Jeg kan ikke helt beskrive det, men jeg lever nok lenge på de ordene. :]

And now, to something completly different. Jeg har fortsatt helt syke drømmer. Her en natt drømte jeg at jeg var på Landegode, en øy rett utenfor Bodø hvor farssiden av familien min tilfeldigvis har hus. Anywho, jeg var der, og det var også en hel gjeng med andre folk der. Jeg kjente mange av dem, og andre har jeg aldri sett før. Uansett. Vi stod på snowboard. I sanden. Logisk? Nei. Jeg var forresten jævlig god på snowboard. Jeg har aldri prøvd det på ordentlig. Vi kjørte altså snowboard nedover en bakke full av sand istedet for snø. Etter det var vi på stranden, hva vi gjorde der husker jeg ikke.
Jeg har også drømt at jeg festa vilt ei hel natt sammen med noen av mine bedre venner, og en helt spesiell en. Sprøtt.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal drive å drømme så mye syke ting. Jeg aner ikke hvor de kommer fra, disse drømmene. Jeg blir nesten litt redd, men så tenker jeg på hvor stilig det så ut da jeg stod på snowboard nedover sandbakken og tenker at det er kanskje ikke så farlig likevel.

Jeg har blogget en del om forelskelse tidligere, og jeg vil nå gjøre det igjen. For jeg er jo en person som blir veldig lett forelska og betatt av folk. Og jeg tror jeg har gjort det igjen. Men dealen er at jeg er ikke helt sikker på om jeg er forelska eller betatt. Jeg håper jeg kun er betatt, for da går det kanskje fortere over.
Jeg snakket med min fine venn Espen i går på telefon, og jeg fortalte om personen som er mitt offer denne gangen. Espen synes at personen ikke hørtes særlig snill ut. Og kanskje er offeret ikke særlig snill og søt egentlig. Jeg er klar over personligheten til mitt offer, og jeg veit hvordan h*n kan være. Tingen er at jeg er ganske overbevist om at jeg aldri kan få dette mennesket. Og jeg tror det er rett og slett derfor jeg liker h*n så godt. For h*n er alt jeg ikke kan få, og vi er totalt motsetninger til tider. Men vi er relativt gode venner vil jeg si. Jeg er iallefall ganske begeistret for dette individet, og noen ganger er det så ille at jeg ikke vet hvordan bein jeg skal stå på. Det kjipe er at dette mennesket, som jeg sikkert hadde gjort helt syke ting for, er jævla vanskelig å få tak i til tider. Grunnen er enkel, h*n er ikke slik som meg, som blir helt gal av å være alene for lenge. H*n trives ganske godt i sitt egent selskap. Nemlig.

Kjenner det ble mye å skrive om. Haha.
Uansett, nå skal jeg straks flytte inn i egen leilighet her på Hamarøy, mens jeg jobber med min fremtidsplaaaan! Yeah, har store planer og litt ambisjoner og slikt. Jeg tror at ting blir syykt bra når jeg får gjennomført det. Jeg har ikke lyst å brette ut om alle planene her ennå. Ikke før ting blir mer sikre, da stresser jeg bare meg selv, og det er jo overhodet ikke bra i det hele tatt.

Jeg driver forresten å leser en ganske interessant bok for øyeblikket. "Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve" er en bok av ei svensk dame som har doktorgrad i teologi (faktisk) og er aktiv debattant og skribent. Hun har også diagnosen bipolar lidelse (type 2 om du lurte). I boken skriver hun om sine mørke stunder, om døden, om tvangstankene om selvmord og samtidig filosoferer hun på et fantastisk vis og reflekterer rundt livet og døden.
Boka anbefales på det sterkeste, enten du vil lære mer om bipolar lidelse, eller bare lese en bok som gjør inntrykk.

Wow, denne posten blir nok litt lang, og jeg er enda ikke ferdig.

Det begynner jo å bli høst. Og de siste tre årene har jeg alltid tenkt at høsten er verst. Men samtidig er høsten en av de vakreste årstidene jeg vet om. Greit nok at alt dør og går i dvale, men samtidig blir alt så fargerikt og fint. Skogen pynter seg i rødt, gult og brune nyanser. Jeg liker det. Men jeg har mange minner lagt til høsten. Og i år er det litt spesielt. For det er nå 5 år siden. Men jeg vil ikke fortelle om det. Jeg blir både glad og trist av å tenke på det. Høsten for 5 år siden var fin. Jævlig fin, faen så fin. Og noen ganger tenker jeg litt for mye på det. Derfor er høsten alltid verst.
Men det føles ikke som om det er så lenge siden. Men det er det jo. 5 år. Og jeg har regna på det. 1825 dager. Ett tusen åttehundreogtjuefem dager. Det er et litt stort tall. Og veldig mange dager. Jeg blir varm inni meg når jeg tenker på det. Det kribler i magen, også snører det seg i brystet når jeg innser at det aldri skal være sånn igjen. Jeg savner det faktisk. Jævlig mye. Og jeg kan ikke si det. Det går bare ikke. Og jeg veit at du ikke leser dette. Og selv om du kanskje gjør det, så tror jeg ikke du skjønner hva jeg mener, at det er deg jeg mener. Kjipt.
Men det var fint.

Har du noen gang hørt på Edith Piaf? Det bruker jeg å gjøre noen ganger. Det er faktisk nydelig.

Jeg er...

2010-09-07T15:08:00.001-07:00

...Elendig til å blogge regelmessig. Jeg vet.

Soundtrack: Sonata Arctica - Replica (Nostalgi)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg skriver nå likevel. For tiden befinner jeg meg på Hamarøy. Enn så lenge. Jeg har lagt planer. Fremtidsplaner. Men orker ikke brette ut om det her, det er litt tidlig ennå. Men det er store planer.

Jeg vil skrive om høsten. For det skjer noe med meg når det blir høst. Det begynner å bli farger i skogen, planter visner og dør, eller går i dvale. Jeg liker det egentlig. Jeg synes høsten er en fin årstid. Men så gjør jeg ikke det likevel. Jeg blir alltid så rar. Eller, jeg har blitt det de siste årene. De som kjenner meg godt vet hvorfor. Men jaja. Jeg takler det. Det har jeg alltid gjort, enten det er på en bra eller dårlig måte.

Jeg drømmer veldig mye rart for tiden. I natt drømte jeg at jeg og noen av mine venner (en er veldig spesiell, for den personen har vært med i nesten hver drøm jeg har hatt i det siste) var først på et sted, også måtte vi dra til et hus. I det huset var det "noe", tror det var hjemsøkt av et ellerannet. Uansett, en av vennene mine hadde tydeligvis erfaring med sånt og han gjorde noe, og plutselig var det et eller annet som var ute etter oss, så vi sprang hit og dit. Også var det noe med en veske også var det over. Sprøtt. Jeg skjønner ikke.
Jeg lurer på hvorfor jeg drømmer så rare drømmer, og jeg lurer enda mer på hvorfor en av mine venner er med i de fleste av drømmene. Selv om det er ganske fint at han er med. :3

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive mer. Det er forresten snart 1825 dager siden snart. Jeg lurer på om du og tenker på det, selv om jeg ikke tror du gjør det. Sprøtt.

"För mitt hopp är en skadsjuten kråka
och jag är ett springande barnsom tror det finns någon som kan hjälpa mig än
som tror det finns nån som har svar

O jag springer med bultande hjärta
jag springer på taniga ben
O jag bönar och ber, fast jag egentligen vet
att det redan är alldeles för sent"

Den sangen er nydelig forresten. Den heter Flickan och Kråkan. Det var min søte, fine venn Espen som tipsa meg om den. :)

Emoegobilder må til.

Kjærleik og Fred ut!

Jeg er borte.

2010-07-27T04:26:00.000-07:00

Soundtrack: Mew - Somtimes Life Isn't Easy

Leser: Mannen Som Elsket Yngve av Tore Renberg.

Ja, jeg er borte. Noen av dere vet hvor, andre skjønner kanskje ingenting. Men lurer noen, er det bare å ringe. :)

Jeg har det ikke helt enkelt for tiden. Jeg er vel kanskje blitt syk som de sier. Bare at det er usynlig. Du ser det ikke. Det er ikke som en brukket fot eller en arm. Det er ikke fysisk i det hele tatt, og kan kanskje ikke merkes på meg i det hele tatt. Men jeg er syk. I hodet. Mentalt som det heter. Jeg har nevt før at Beate kommer fra latinsk Beatus og betyr lykkelig. Noe som stemmer kanskje av og til, men for det meste av tiden synes jeg det er ganske ironisk at mintt navn har den betydningen. For jeg er ikke det. Store deler av tiden.

Jeg vet kanskje ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men jeg tror jeg har behov for å få det ut rt sted, så hvorfor ikke liksom. Jeg er ustabil. Jeg svinger mellom å ha det helt sinnsykt bra, til å bli depressiv. Noen kjenner dette som bipolar lidelse, noe jeg utredes for for tiden. De snakker om medisin. Og for en gangs skyld er jeg ikke redd for å medisineres. Jeg er faktisk mer redd for at jeg må gå gjennom livet med de opp- og nedturene som jeg har. Som til tider er helt forjævlige å takle alene. Dette har ført til direkte frykt for å være alene fra min side. Det er igjen vanskelig. Jeg skal jo være voksen. Jeg skal jo ha utdannelse, jeg skal jo forfaen bi selvstendig å bo alene.

I get by with a little help from my friends. Noen ganger i alle fall. Jeg kan jo ikke forvente at alle skal stille opp for meg hele døgnet. For eksempel når jeg er lei meg klokka 4 på morningen. Hvem med normal døgnrytme er våken da liksom? Jeg kan jo selvfølgelig ikke forvente at noen tar telefonen da. Jeg er ikke redd medisiner. Ikke denne gangen.

Jeg har fått en ny venn forresten. Han heter Espen og er fin og lur....i skogen. Og vi snakker i bakken og er et radarpar. :)

Nå vil jeg ikke skrive mer. Som sagt, er det noe dere lurer på, så ring. Og om jeg ikke tar telefonen, så ringer jeg enten tilbake eller sender en melding.
Jeg er så glad i dere alle, dere vet hvem dere er! <3

Kjærleik og Fred ut!

Random piss

2010-07-06T16:23:00.000-07:00

Soundtrack: Placebo - I Know

Lesestoff: Terningmannen av Luke Rhinehart

Jeg har ikke blogga siden Mars, utrolig nok. Og nå har jeg tilogmed laget en til blogg, som jeg kun bruker mobilen til å poste på. Jeg har kjøpt meg ny mobil nemlig. Ja.

Jeg har egentlig tusen ting jeg vil skrive for å bare få det ut, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For det er så utrolig mye. Jeg lever, litt iallefall.
Har vært i Bodø i en ukes tid nå, som fikk meg til å innse hvor mye bedre jeg trives der enn her på Hamarøy. Det er alltid nedtur å komme tilbake til Hamarøy etter en tid i Bodø. Nå skal det jo sies at jeg ikke gjorde noe som helst fornuftig da jeg var i Bodø, annet enn å loke rundt å feste. Men jeg var tross alt sammen med verdens beste venninne, Maria, som betyr mer enn noenting. Hun er best. :)

Jeg vil bare bort...

Og jeg orker virkelig ikke skrive mer.
Jeg skal gå meg en tur, og finner jeg noe fint, så poster jeg det på den mobile bloggen, som finnes her.

Over og ut.

Litt om alt, akkurat nå

2010-03-26T01:20:00.000-07:00

Soundtrack: Tool & Henry Rollins - Bottom

Lesestoff: "Victoria" av Knut Hamsun

Jeg tror de fleste gangene jeg blogger, er enten når jeg er veldig glad, eller når jeg er fyktelig forvirra og sliten i hodet. Nå er det det siste.

Jeg har det greit. Jeg kjeder meg bare, og er en smule ensom. Så hva jeg blogger om akkurat nå, det aner jeg ikke. Fingrene mine går på en måte av seg selv over tastaturet, og jeg tenker egentlig ikke så mye over hva slags ord det blir av det. Det er en smule fascienrende egentlig. Det skjer ubevisst, samtidig bevisst.

Jeg trenger å komme meg vekk snart. Se litt andre mennesker, være litt mer fri. Jeg savner bestevenninna mi, Maria. Og flere andre. Jeg savner Ingeborg, jeg savner Tone, jeg savner Yngve, jeg savner Kia, jeg savner Randi, jeg savner Jørgen, jeg savner Kim, jeg savner Andreas, jeg savner Jacob, jeg savner Marita, jeg savner Silje. Jeg savner altfor mange. Og jeg savner Hilde! Og Sofie, og Oda, og Elisabeth!
Wow, det ble ganske mange.

Jeg kan jo ikke bare tenke på hvem jeg savner hele tiden, for jeg har jo fine mennesker på Hamarøy og. Jeg har Hanne, jeg har Borghild, og jeg har Bengt. Det er bra. Også har jeg Dr House! Jeg elsker House.

Nå blogger jeg tydeligvis om ingenting. Men samtidig alt.

Jeg har også verdens beste jobb. Jeg jobber på sykehjem. Og jeg elsker det. Mange vil si æsj, kun fordi at det første som slår dem er at man må skifte bleier og tørke gamle mennesker bak, og hjelpe dem på do og sånt. Men det dere ikke vet, er at det er så jævlig mye mer enn bare det. Tingen er at hver gang jeg er ferdig på jobb, går jeg hjem med en følelse av at "Jess! Jeg har hjulpet noen med å ha enda en bra dag!". For det man ikke tenker over er at mange av de som bor på et sykehjem, lever den siste delen av livet sitt der. Det er derfor jeg er der. For å sørge for at de skal ha det bra, den siste tiden de lever. Og jeg trives med det.
De har jo faktisk virkelig fortjent det. Jeg mener mange av dem har kanskje levd lenge, mens noen er yngre enn mine egne besteforeldre. Og det er både sprøtt og sårt, samtidig som det får meg til å sette pris på at jeg har mine besteforeldre i god behold.
Noen trenger kanskje hjelp til absolutt alt, og kan ikke engang gå selv, mens noen er mindre hjelpetrengende. Noen er kanskje helt borte vekk i hodet, mens andre er helt med i hverdagen.

Det kan være veldig utfordrende, men jeg har fokus på å gi hver person det de trenger, altså å få dekket deres behov, daglig. Og det gir meg så utrolig mye. Jeg mener, det å få høre fra noen "åh, er det du som kommer i dag, så koselig!" Og det å se at de lyser opp kun fordi at du kommer, det gjør noe med en. Jeg vil påstå at jeg har verdens beste jobb.

Det er derfor jeg skal bli sykepleier. Og jeg skal bli en jævla bra en og. Det har jeg bestemt.

Shit, det ble mye. Men ja. Nå skal jeg prøve å gjøre noe fornuftig. Spise frokost og sånn. Så skal jeg komme meg ut, også skal jeg trene, også skal jeg på jobb. :)

Kjærleik og Fred ut!

Det er nok nå...

2010-03-14T15:31:00.000-07:00

Soundtrack: Tool - The Patient

Jeg vil at du skal slutte med det. Nå.
For jeg vet ikke om jeg orker mer. Jeg blir så sliten.
Alle tankene i hodet, drømmene ikke minst.
Og det gå jo ingen vei. Jeg vet jo det.
Men jeg kan ikke la vær liksom.

Spørsmålet er jo hvordan får man stoppet det? Når det er nok liksom. Tool er forresten best.

Kanskje skjønner du, eller så skjønner du ikke. Jeg vil at du skal skjønne, men så vil jeg ikke det likevel. For da er kanskje alt ødelagt. Og det vil jeg ikke.

"Mention this to me
Mention something, mention anything."

Etter jeg flytta så har jeg fått mer tid alene, mer tid til tanker. Og jeg blir litt skremt av meg selv, for alt går så fort i hodet. Noen ganger får jeg ikke sove fordi jeg tenker. Jeg er nok som alle andre, tviler på at jeg er noe mer spesiell. Jeg er kanskje bare mer oppmerksom på det. Også stikker jeg lett av, i min egen realitet, og det er jo kanskje ikke alltid like bra. Hverken for meg eller de andre det måtte berøre.

Tool er iallefall jævlig deilig å høre på uansett hvordan man har det og hva man tenker på. Men likevel. Du er der alltid. Hah, så et bilde av deg i dag. Det var gøy, fikk en sånn følelse inni meg. Både vond og god samtidig.
Men ja. Jeg skal begynne å trene denne uka, det blir bra. :)

Jeg kommer nok aldri til å fortelle deg det. Eller innrømme det for meg selv.

"I may find peace within the emptiness, how pitiful ."

Kjærleik og Fred ut.

Evig fascinasjon

2010-03-12T04:35:00.001-08:00

Soundtrack: Tool - Stinkfist

Jeg har begynt å bli forvirra igjen. Plutselig vet jeg liksom ikke helt hva jeg vil lengre.

Jeg har forresten flytta. Ikke langt, bare fra en plass på Hamarøya til en annen. Oppeid, eller Presteid om du vil. Det er nærmere jobb og skole, så jeg slipper buss og sånn. Er et stykke å gå da, men det får være.

Jeg tenker, på forskjellige ting. Men et par ting går igjen, og nærmest hjemsøker meg. Men håper de går vekk snart. Jeg trenger å være bare meg, uten at andre ting skal komme å spille inn på avgjørelser og tanker. Det vil jeg ha meg frabedt.
Så har jeg tenkt forferdelig mye på èn ting. Kan det være slik, at noen ting, eller mennesker, glemmer man aldri. De kommer liksom alltid til å være der, bak i tankene, uten at man er klar over det selv egentlig. Men så blir de tydelige i perioder.

Jeg vet ikke. Det blir for mye å tenke over nå. Jeg skal dessuten snart på jobb, må bare innom butikken førs, handle et par småting.

Jeg har det bra, tror jeg. Er mest i musikken for tiden. Tool slutter aldri å fascinere meg.
Men jeg gidder ikke skrive mer nå.

"Hils å si at jeg hater ham!"
"Jeg vet jo du ikke gjør det, du elsker ham, uansett."
"Dust, du kunne jo si det på tull!"

Ingen forstår meg så godt som du. :)

Kjærleik og Fred ut!

Nemlig

2009-12-30T18:46:00.000-08:00

Soundtrack: Klovner I Kamp - Fritt Vilt
Bok: Drageløperen

Hvor er ordene når jeg trenger dem?
Jeg liker alldeles ikke å bo på Hamarøy. I hvertfall ikke nå for tiden.
Jeg vil reise vekk, jeg vil ha det gøy, og jeg vil leve. Føler at hele livet mitt flyger forbi, mens alt jeg kan gjøre er å sitte å se på.

Jeg tror jeg er litt emo at the moment.

Uansett. Her skjer lite nytt. Tankene mine spinner, og jeg lever i min egen drømmeverden. Realiteten er for kjedelig til at jeg gidder å bry meg. Døgnet mitt har ikke rytme lengre, og det er egentlig ikke særlig bra. Så jeg vurderer nå å døgne for å få det på rett kjøl. Selv om det er nyttårsaften i morgen. Eller nå. Med tanke på at klokka liksom er fem minutter over fire på morgenen. Men slik blir det noen ganger.
Har uansett hatt en fin kveld med lillesøstra mi. Vi har sett en gærn film, Madhouse. Den var litt spesi. Men grei nok underholdning.

Ute skinner månen, det er helt nydelig lys. Jeg vurderer å gå ut å ta et par bilder egentlig. Det hadde sikkert fått meg i litt bedre humør. Jeg er bare så likegyldig til alt akkurat nå.

Julaften var fin forresten. Nesten iallefall. Sett bort fra litt grining og sånn. Jeg fikk fine ting. Mp3spiller av Mamma og Morten var nok det beste. Den er med meg overalt nå. Også har jeg fått harddisk på 250 GB som kommer godt med når jeg tar så mye bilder og sånn. Også har jeg fått morgenkåpe som jeg nærmest bor i. Også har jeg fått fantastisk fete kopper av en designer kalt Poul Pava, han er dansk og lur. Bare se på de, er de ikke stilige? :D

Uansett. Jeg skal ta med en secret thingy igjen, siden det er en stund siden.

Grotesk hemmelighet #2: Jeg lever i min egen verden. Jeg har mine egne samtaler, opplever ting som jeg vil, når jeg vil og hvor jeg vil.

Jeg hører såklart på mye musikk for tiden. Og i dag slo det meg at jeg har fått meg en til sang, som er liksom "min". Fra det nye albumet til Placebo, og låta heter Bright Lights. Bare se på litt av teksten:

Now I'm trying to break free
Be in a state of empathy
Find the true and inner me
Eradicate the schicm

No-one can take it away from me
And no-one can tear it apart
Because a heart that hurts
Is a heart that works

Nemlig.

Kjærleik og Fred ut!

Fordi armen min er deilig!

2009-12-30T14:50:00.000-08:00

Se på dette du!

So much for the promises I never intended to keep

2009-12-23T14:33:00.000-08:00

Soundtrack: Johnny Parry - If I Was A Killer
Bok: Drageløperen

Tittelen har sine betydninger.
Johnny Parry er forøvrig den nye mannen i mitt liv.

Jeg er forresten blitt singel igjen. Surprise liksom. Jeg tror jeg skal backe fint unna forhold en good stund. Jeg skal bli følelsesløs og kald. Kanskje tilogmed slem.

Mye har skjedd i det siste. Jeg har nesten gjort ferdig min herlige tattovering på vestre overarm, bilder kommer når den er ferdig med å være ekkel og flasse og sånt.
Jeg har blitt 20 år, uten at det var så spesielt. Eller, jeg får jo lov å kjøpe whisky nå. Det er fint.
Jeg hr også feira bursdagen min, var ute med en gjeng jeg sjelden er ute med. Ble en innholdsrik og stilig kveld. Jeg ble tilogmed lurt. Det var morsomt.

Jeg orker ikke skrive mye. Siden det ble slutt mellom meg og Michael, det var forøvrig min avgjørelse, har jeg vært litt rar. Orker ikke gå inn på hva og hvorfor og sånt. Spør heller om det er noe.
Uansett, jeg har det bra, selv om hodet mitt fucker litt med meg, og jeg klarer kanskje ikke holde alt jeg har lovet. Men slik er nå det.
Jeg vet hvertfall at ting blir aldri slik man hadde tenkt.

Kjærleik og fred ut!

Mørketid...

2009-11-10T12:44:00.000-08:00

...og jeg digger det. :)

Jeg har tatt bilder. Enjoy!

Kjærleik og Fred ut!

I got Everything I need

2009-11-10T00:57:00.000-08:00

Soundtrack: Röyksopp - The Girl And the Robot
Leser: The Ultimate Hitchhiker's Guide

Det vil si, jeg skal lese The Ultimate Hitchhiker's Guide.
Jeg kom på det i engelsk timen i dag, nemlig. At jeg har jo aldri lest hele serien, bare første boka. Så nå er det på tide å få lest alt sammen. Jeg gleder meg.
Selv om klokka bare er 10.00, så har jeg vært oppe en stund allerede, siden 06.45 for å være nøyaktig. Har jo skole på tirsdager. Det vil si to timer engelsk. Og i dag var bussen forsinket, så jeg kom for sent til timen, og det er kjipt. For da føler jeg at dagen var litt bortkastet, og jeg har ikke engang fått drukket kaffe. Men jeg tar det når jeg kommer hjem.
Jeg sitter på biblioteket, og her må jeg være til 10.45, for da skal jeg gå ned å finne bussen, så skal jeg dra hjem. Og når jeg kommer hjem skal jeg mekke presskannekaffe, spise lunsj og lese i boka. Også må jeg nok jobbe med samfunnsfagleksa. Den skal være inne på torsdag. Og jeg skal skrive om FN og media og noe greier. Kjedelig. Men det må til.

I dag, da jeg ventet på bussen, så kom jeg fram til en ting. Vi stod å snakket litt om musikk og sånn. Og hvordan trommiser, bassister og gitarister er forskjellige. Både i bandsammensetning og i personligheter. Og jeg har altså kommet fram til at alle trommiser må ha et indre aggresjonsproblem. For veldig mange av dem, kan bli veldig sinna. Så derfor spiller de trommer tror jeg. For å få ut aggresjonen sin på en litt sunnere måte kanskje? Jeg aner ikke men jeg tror fortsatt at alle trommiser har et indre aggresjonsproblem.

Jeg savner Michael. Han var her i helga da. Og reiste på søndagskvelden. Så egentlig har vi ikke vært fra hverandre i 48 timer engang. Men likevel. Jeg savner han. Jeg tror nok at jeg er veldig forelska. Nei, ikke veldig, helt inni granskauen forjævlig forelska. Jeg har ikke vært SÅ forelska før. Det er helt sykt. For jeg er jo vant til å være forelska, men dette er noe jeg aldri har følt før. Og det er egentlig utrolig deilig. For det finnes ingen rus i verden som kan måle seg med forelskelse. Spesielt når den er gjensidig. :)
Det er ganske deilig å være Beate egentlig. Jeg har det bra, og Michael er best. Han er så snill med meg. Han er fantastisk. Jeg tror egentlig ikke jeg kan beskrive hvordan jeg har det med ham.
Greit, vi har ikke kjent hverandre lenge, men likevel føles det som om jeg har kjent ham hele livet. Og det verste er kanskje at han forstår meg. Så utrolig godt og. Noen ganger forstår han meg bedre enn jeg selv gjør. Sykt, jeg føler meg som en klisjè når jeg sier det, men det er som han gjør meg hel. Som han er puslespillbiten som manglet. Æsj, jeg blir nesten kvalm når jeg skjønner hvor forelska jeg er. Men jeg liker det likevel. :)

Herregud jeg elsker å leve!

Ha en fantastisk dag alle sammen! :)

Kjærleik og Fred ut!

Rigmor sier at...

2009-11-09T12:25:00.000-08:00

Hun derre Rigmor må være glup.
For dere som ikke veit hvem Rigmor er, så er hun barnehagetanten til Bud, som er sønnen til Kurt.
Kurt er en fiktiv karakter som Erlend Loe skriver om.
Men det er ikke bøkene jeg mener, jeg mener filmatiseringen som er gjort av den ene boken.
Nemlig Kurt Blir Grusom. Den er hysterisk, både boka og filmen. Men jeg snakker om filmen nå.

Som nevnt er Rigmor barnehagetanten til Bud, og hun derre Rigmor altså, hun er litt sprø.
Og på youtube så fant jeg et klipp med alle tingene Bud forteller at Rigmor sier.
Som for eksempel "Rigmor sier at latter er et tegn på indre ubalanse."
Det klippet finner du her.

Vil du ha det virkelig gøy, kan du likså godt se hele filmen, Kurt Blir Grusom. For det er verdt det!

Kjærleik og Fred ut.

Oisann...

2009-11-08T15:37:00.000-08:00

Trenger visst å oppdatere. Igjen.
Ikke at det skulle være noe nytt at jeg trenger å oppdatere litt da.
Det skjer stadig nye ting, men allikevel føler jeg at livet mitt står på pause, og tiden raser forbi.
Men jeg lever enda, og jeg elsker det. :)

Soundtrack: Anberlin - The Unwinding Cable Car
Leser: Pixley Mapogo av Tore Renberg

Låta er definitivt verdt å høre, jeg har hvertfall total hekta på den for tiden. Den er rett og slett nydelig.

Forøvrig så bør alle som liker Jarle Klepp lese Pixley Mapogo. Den er morsom, alvorlig og trist og alt på samme tid. Det tar helt av. Tore Renberg skriver helt fantastisk. Jeg digger den boka i allefall, og det er så mange morsomme ting i den. Jeg tar meg selv i å fnise og le høyt for meg selv mens jeg leser. "Heisann, innvandrermann, det er pappaen her, du!"
Herregud, jeg ler meg skakk!

Jeg er i lykkerus for tiden. Jeg er nemlig forelsket. I verdens beste og fineste fyr.
Denne fyren bærer navnet Michael. Og han er min. Bare min.
Og sammen er vi dritfine, og best i hele verden.

Jeg orker ikke skrive så mye mer om det, for da tar det helt av. Men jeg kan nevne at det er en eneste negativ ting med forholdet vårt, og det er det at han bor i Bodø, og jeg bor på teite Hamarøy. Men vi overlever det. Han har forresten vært her i helgen, og det har vært superdupermegakoselig.

Det er helt sykt hvordan det bare sier klikk mellom to personer. Spesielt siden jeg var rimelig bestemt på at jeg ikke skulle rote meg bort i mannfolk og forhold på en stund, etter alt styret i Stavanger liksom. Men med meg og Michael, så sa det bare klikk liksom. Og nå har jeg ikke øyne for noen andre. Han er bare best. Han forstår meg på alt, og han er der uansett hva. Og ikke minst; han får meg til å føle meg mer verdsatt enn noen andre har klart. Han er verdens snilleste. ILUPILU liksom. Og jeg vet han kommer til å bli sinna fordi jeg poster bilde av han, men jeg vil likevel.

Beate <3 Michael

Nemlig.

Også har jeg fått øynene opp for et nytt band. Motion City Soundtrack! De er herlige. Den gjengen der er bare helt sykt god. De har dødsstilige riff og lyder, og en mooge synth som har drittøff lyd. Og de setter seg bare inn i hjernen din og blir der liksom. Og tekstene er fantastiske. Jeg elsker dem!

Hvordan kan man ikke digge denne gjengen liksom?

Også har jeg tatt helt av med fotohobbyen min i det siste. Jeg tar masse bilder, og jeg har tilogmed begynt å redigere dem litt. Det er kjempegøy! :D Så jeg tar med noen bilder her. Enjoy!

Fordi han er best

Fordi jeg er søt når jeg er blury. :)
Foto: Michael

Fordi fjæra var fin i tangen.

Fordi maneten ikke hadde noe der å gjøre.

Fordi han er best, og fordi jeg er JÆVLIG fornøyd med dette bildet.

Ja, jeg liker ordet "fordi". :)

Kjærleik og Fred ut, folkens.

Jeg lever...

2009-10-02T14:47:00.001-07:00

...og liker det.
For det meste iallefall.

Soundtrack: Yiruma - River Flows in You

Forresten så er den soundtracklåta nydelig. Jeg har totalt hekta på den, samtidig som jeg har hekta på Robert Pattinson's låt Let Me Sign, som og er forferdelig nydelig.
Jeg har også blitt bitt av Twilight-basillen, utrolig nok. Jeg skjemmes litt.

Jeg har begynt å jobbe på sykehjemmet her på Hamarøy, og jobber relativt mye, og stortrives med det. I tillegg tar jeg opp fag til studiekompetansen, og har to skoledager i uka som fylles med historie, samfunnsfag og engelsk. Det er faktisk gøy å gå skole igjen, nå som jeg er ordentlig motivert.

Jeg har tilogmed blitt med i TenSing, igjen. Og det er utrolig artig å få lov å være med på det. I år har jeg en litt annen rolle enn tidligere. Jeg har fått ansvaret for den fantastiske "te-gruppa" som består av ungdommene i TenSing som ikke vil være med på de andre gruppene. Da er de heller med i te-gruppa og drikker kaffe eller te. I tillegg snakker vi om det meste.
Så, jeg kan si at jeg syns det er kjempegøy å være med der igjen.

I går hadde jeg fri fra jobb og skole, så da bestemte jeg meg for å låne speilrefleksen til Morten, min stefar, med ut på tur. Så jeg, kameraet og Robert Pattinson i øret, gikk på tur i fjæra/skogen. Det ble mange fine bilder, som jeg skal få lagt ut etterhvert. Det var egentlig deilig å kjenne at jeg kan gjøre sånne ting alene, uten at det skal bringe fram minner som gjør meg sint eller oppgitt. Det er godt å leve.

Ellers, så har jeg det vel bra.
Jeg begynner å forstå at Beate er en mer komplisert person en jeg trodde. Jeg har ting jeg har skjult for meg selv. Så jeg tenkte kanskje at jeg skulle ta noen med i postene på bloggen. Jeg vil kalle det for Groteske Sannheter. Og den første er:

Beates groteske sannhet #1:
"Jeg liker å sende kryptiske meldinger, i håp om at du skal forstå."

Jeg fikk en hyggelig telefonsamtale i dag og. Matias, fra FHS, ringte meg. Og det var kjempekoselig å snakke med ham igjen. Jeg kjenner jeg savner han masse. Men forhåpentligvis kommer jeg meg en tur til Trondheim i løpet av høsten/vinteren.

Kjærleik & Fred ut!

It's okay, dry your eyes...

2009-09-07T13:41:00.000-07:00

...'cause soulmates never die.

Åh du evige nostalgi. Jeg sitter på rommet mitt og ser på Placebo-dvd. Det er herlig. Særlig siden jeg ikke har sett den på kjempelenge.

Tankene mine svirrer som vanlig, og jeg vet ikke helt hvem jeg er lengre. Men jeg har kontroll. Tror jeg.
Jeg føler meg en smule kuttet av fra resten av verden, men hey, sånn går det når man bor på Hamarøy. Det er jo egentlig ganske så greit. Så lenge man klarer å finne på noe.

Så, jeg lever for det meste i hodet. Jeg har blitt hekta på One Tree Hill, da. Så jeg har jo litt å gjøre. Har allerede lasta ned første sesongen, og andre sesongen er snart ferdig nedlasta den og. Og når den er ferdig skal jeg leve i Lucas, Peyton, Brooke, Haley og Nathan's liv igjen.
Haha, for et liv.

Nei, jeg skal jo også se om jeg ikke kan finne meg en jobb, sånn at jeg kan reise litt å besøke en del viktige folk både her og der. Dessuten trenger jeg enda en ekstern harddisk, så det er enda en grunn til å jobbe.
Skolen går det også helt greit med.

Jeg beklager at dette innlegget suger, men jeg er litt trøtt og drømmende og sånt. I tillegg er jeg fortsatt forbanna. Og jeg blir forbanna bare ved tanken på dette mennesket, enda verre er det å se bilder. Jeg vil slå det i stykker. Nemlig.

God natt mennesker.

Kjærleik & Fred ut!

Ting som bare må ut.

2009-09-03T20:54:00.000-07:00

Jeg har tenkt mye i det siste.
Og jeg vet det er altfor lenge siden jeg har oppdatert. Skal se om jeg ikke får skrevet noe fornuftig etterhvert. Men nå må jeg bare få blåst fra meg.
Jeg er nemlig forbannet.

Og ikke bare forbannet. Jeg er forbannet, sint, såra og oppgitt på en gang. Hvem det gjelder kan man sikker gjette seg til. Jeg gidder ikke skrive det iallefall.
Tingen er, etter å ha tenkt nøye igjennom ting, har jeg kommet fram til at jeg både synes synd på denne personen, samtidig som jeg er forbanna.
For er det mulig å bli mer blåst? Nei! Jeg tror ikke det.

Om jeg hadde møtt deg på gata i dag, så vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort rett og slett. Muligens hadde jeg blitt lammet av sjokk av å se deg, mulig jeg hadde prøvd å dra til deg. Du bare irriterer meg så inn i granskauen. Hele tankemåten din. Hele måten du er på. Du bare ser det ikke selv! Mulig ikke alle andre ser det heller.
Men det som er så trist med hele greia, er at jeg kjente deg jo. Du var ikke slik hele tiden. Ikke i begynnelsen ihvertfall. Mulig det bare var omstendighetene. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg alldeles ikke tåler trynet ditt den dag i dag. DUST!

Det verste er at jeg nesten ikke klarer å få ting ut, for jeg er så forbanna at jeg ikke klarer formulere setninger engang, så tilgi meg for at jeg skriver teit.
Uansett, jeg blir kvalm av å tenke på deg i dag. Hele måten du behandla meg på. Kjefta meg opp som jeg var en liten unge. Herregud, går det an å bli mer.....ja! Jeg vet ikke.
Jeg vet bare en ting.

Jeg er glad for at jeg ikke har noe å gjøre med deg lengre. Det er nesten sånn at jeg angrer på at jeg ble kjent med deg i det hele og store. For jeg trengte alldeles ikke en som deg i livet mitt. Jeg tror du trenger hjelp. Og jeg synes det er kjipt at du ikke ser selv hvor fucked up du kan være til tider. Men hey, det er jo ditt liv. Heldigvis har jeg kun mitt eget å tenke på.

Faen ta deg for alt. Jeg er glad jeg stakk.

Bare Beate.

2009-08-02T16:08:00.000-07:00

Soundtrack: Band of Horses - The Funeral

Jøssjess. Er vel på tide med en liiiiten oppdatering? JA!

Jeg har flytta. Nordover. Til Hamarøy igjen. Tilbake til min mor, og alle folka som jeg er så glad i. Nemlig. Så ja, kjærligheten tok en brå slutt, men det var nok for det beste. Jeg gidder ikke legge ut detaljer her, det jeg kan si er at det hele endte i at jeg ble kasta ut. For det ble jeg. Også bodde jeg på hotell de siste fire dagene mine i Stavanger. Nemlig.

Men det er sånn som skjer, nok om det. Om du vil ha hele historien, så får du spørre.

Jeg er altså flytta ja, og hva skal jeg nå? Jeg hadde jo ca verdens beste jobb i Stavanger, på sykehjem der. Og det verste med å reiste fra Stavanger var egentlig jobben, og det skulle vel si litt om hvordan situasjonen der ble. Enniveis, jeg skal nå prøve å få tatt studiekompetansen, sånn at jeg kan gå på høyskolen og bli sykepleier, for det vil jeg jo. Endelig fant jeg ut det. Så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg kan få studiekompetanse billigst, og på kortest mulig tid. Allmenn på tre år gidder jeg IKKE. Slik er det.

Uansett, det var jævlig digg å komme nordover igjen, selv om jeg bare var hjemme hos mamma i en ukes tid før jeg stakk til Bodø for å henge med gamle venner og feriere litt med min far. Jeg er i Bodø at the moment, men reiser på onsdag eller torsdag. Jeg savner mammaen min faktisk.
Uansett. Det har vært fantastisk i Bodø disse ukene, jeg har hengt med venner jeg ikke har sett på leeenge, hengt med Marthe som jeg bodde med på folkehøgskolen, festet (muligens litt for hardt til tider), og generelt bare kosa meg. Og nå er Sofie fra folkehøgskolen i Bodø på besøk og! Det er bare kjempemegakoselig! Men såklart så fører jo det også til at jeg nå savner alle de andre fra folkehøgskolen noe helt for jævlig! Så om noen av dere leser dette, så skal dere vite at jeg tenker masse på dere, og savner dere masse. Og ikke minst, så er jeg kjempeglade i dere! Og har dere mulighet, så kom på besøk! :D Selv skal jeg prøve å komme meg til Trondhjem en tur snart, for jeg vet om noen der jeg er så glad i, som jeg trenger å se snart. Nemlig.

Ellers så er det veldig rart å være bare Beate igjen. Om du skjønner hva jeg mener.
Tingen er at Frøken Beate, eller jeg, alltid har vært vant til å enten være inni granskauen forelska i noen, eller så er jeg sammen med noen. Og sånn har jeg alltid vært, og nå når jeg plutselig ikke er noen av delene, så var det veldig rart.
Fordi, jeg er bare meg. Jeg tenker liksom ikke konstant på en til person, nå er det kun meg og mine behov liksom. Ikke misforstå, jeg vil ikke virke egoistisk eller egosentrisk. Men, jeg kan iallefall sette meg selv først, istedetfor at jeg alltid skal tenke på den jeg er forelska i, eller den jeg er sammen med. For nå er det bare meg.

Og vet du egentlig hva Beate betyr?

Det kommer fra latinsk "beatus" og betyr Lykkelig.

Jæren har satt sine spor

2009-06-29T08:35:00.000-07:00

Soundtrack: Lady GaGa - Poker Face

Lady GaGa faktisk. Haha, jeg ler litt av meg selv. Det syns jeg at jeg gjør ofte for tiden, ler av meg selv altså. Men ja. Jeg skulle ikke skrive om det.

Tittelen "Jæren har satt sine spor" refererer til at jeg nå, for første gang siden jeg sluttet på Jæren Folkehøgskule, har lest i årboka mi. Jeg har også lest hilsene de andre har skrevet personlig til meg. Og det burde jeg jo ALDRI ha gjort. Fordi jeg ble angrepet av savn etter menneskene jeg ble så glad i. Og det å lese det de har skrevet til meg, gjorde at det begynte å boble inni meg, i brystet et sted. Og det var deilig, men litt vondt på samme tid. For herregud som jeg savner dem. De har virkelig satt dype spor hos meg.

Jeg skulle ønske jeg så dem hver dag, slik som før, eller i det minste kunne treffe dem nå, for nå vil jeg virkelig. Men jeg bor jo i Stavanger, og jobber masse. For jeg har fått meg en jobb nå. :) På Stokka Sykehjem. Der er jeg assistent i 5. etasjen, og jobben min går for det meste ut på å vaske gamle mennesker, trille dem i stolene sine, kjøre sparkesykkel gjennom avdelingen fra det ene kjøkkenet til det andre, mate gamle mennesker, og ikke minst være snill og hyggelig. Haha, tenk at jeg er så flink å gjør det.
Men jeg bor i Stavanger og jobber masse, og det gjør ikke alle de andre Jærenbarna.

Uansett, nå datt jeg av lasset. Jeg vil ringe alle sammen jeg savner å bare si "HEIA! Æ savna dæ!" For det gjør jeg, virkelig.

Dere vet nok hvem dere er. <3

Long time, no writing

2009-05-31T09:29:00.001-07:00

Æ e fin når det e påskesol i Steigen.

Soundtrack: Zeromancer - Stop The Noise

Satan, er evigheter siden jeg har blogga, så nå er det på tide igjen. Med siggen i hånda og PC'en på bordet.
Jeg hadde lyst å skrive om at jeg elsker lyden av en sigarett som blir røyket, og snø som smelter.
Det var i påska, da jeg var i Steigen sammen med mammaen min, og søskene mine. De savner jeg nå. Fordi aaaat....

Jeg har nå flytta til Stavanger, og er ferdig med folkehøgskola. Det var trist, og jeg overdriver alldeles ikke når jeg sier at dette året på folkehøgskole er det beste året jeg noen gang har hatt. Og jeg savner enda alle sammen.

Livet i Stavanger er enda ikke særlig spennende. Jeg har søkt på en del jobber, for jeg må jo ha en jobb. Har vært på to intervjuer, et på Statoil og et på Meny. Jeg venter enda på svar fra begge stedene, men regner nok med at jeg søker på flere jobber etterhvert.
Ellers har jeg ikke gjort mye spennende etter vi flytta. "Vi" som i meg og Kjetil, for det er jo faktisk han jeg bor med.
Vi har ommøblert en del da, og vaska og styra. Så sånn er det.

Var ute på min første sosiale ting i går da. Ble oppringt av fetteren til Kjetil, som også heter Kjetil. Og han ville at vi skulle komme til badedammen og drikke øl og grille og chille og sånt. Så vi rusla nedover. Alt i alt en jævla fin dag. :)

Jeg savner folka mine da. Jeg kjenner jo bare sånn 3-4 mennesker i Stavanger, og det er litt kjedelig. Spesielt når jeg er vant til å omgås folk nesten hele tiden. Men det blir en tur nordover i sommer da. Og jeg gleder meg virkelig til det.

Slenger med noen bilder jeg tok i påska, Kjetil har vært snill å redigert dem for meg. :)

Fordi jeg har verdens vakreste lillebrødre:

Heldig er jeg

2009-03-18T09:33:00.001-07:00

Soundtrack: Opeth - Harvest

Hei, jeg heter Beate, og jeg trenger dette for å overleve:

Musikk

Vennene mine

Kjetil

Film

Bøker

Nikotin

ØL

Kjærleik

Familien min

Det er det en trenger for å være Beate. Og alt det har jeg. Jeg er kjempeheldig.

I tillegg skal jeg se Zeromancer på fredag, med Kia og Knut, noe jeg gleder meg helt sykt til! Jeg

skal altså på en bra konsert med bra folk! Kan det bli bedre? Nei. Trokke det.

Også skal jeg reise hjem en tur i neste uke, ferie og sånt! Jaa!

Jeg savner folka hjemme nemlig. Bli digg å komme seg oppover en tur.

Nå, skal jeg noe annet. Er ikke sikker på hva, men Kjetil mumla noe om å gå til Kleppevarden å se på solnedgangen. Han er best i verden! <3

Jeg er heldig.

Kjærleik og Fred ut!

Tanker og redsel

2009-03-10T05:19:00.000-07:00

Soundtrack: Yeah Yeah Yeahs - Maps <3

Jeg tenker.
Masse.

Nemlig.

På hva jeg skal gjøre etter mai. På hvem jeg egentlig er, og hvordan andre mennesker oppfatter meg. Hvorfor gjør jeg det? Fordi jeg generelt er bekymra. Jeg er pissredd for å være mislykka. Allikevel rakker jeg ned på meg selv, til jeg føler meg mislykka. Slutt med det, Beate. Jeg trenger alldeles ikke ha det sånn. Jeg burde være glad.
Men da jeg våkna opp i dag, var alt sånn tungt og jævlig, og jeg nekter å være alene i dag. Det tør jeg ikke. Jeg er i pisshumør, men gidder ikke vise det. Såklart. Men spør noen nok, så begynner jeg nok å grine. Pingla. Haha.

Uansett, jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg skal bli sånn? Jeg har vært stabil lenge, men det kan jo og ha noe med at jeg er forelska å gjøre, liksom. Jeg har liksom ikke tid til å være lei meg og sånt.

Jeg er redd. Visste du det? Ikke jeg heller, helt til jeg skjønte, at plutselig, så er jeg mye mer voksen enn jeg var for en måned siden ca. Det er ekkelt.
Også er jeg redd for at jeg skal ødelegge alt det fine jeg har nå. For det vil jeg ikke.
Jeg er så glad for at jeg har det så fint, og ikke minst er jeg glad i Kjetil. For han er nok det beste som har skjedd meg ever, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få forklart det.
Men han gjør meg glad, han gir meg den gode følelsen inni meg som sier at nå, er alt bra. Men det er jo så typisk meg å ødelegge. Men jeg vil jo ikke det.
Så jeg prøver å la vær. Nemlig.

Kjærleik og Fred ut!

Now or never, is not fear, it makes no sense to me

2009-02-27T15:36:00.000-08:00

Soundtrack: Magnus Eliassen - Follow Me

Navnet på innlegget gir ikke mening, men jeg liker setninga.

Jepp, jeg har nettopp sett filmen Serenity på tv. Jeg har hatt lyst å se den kjempelenge, har tilogmed vurdert å kjøpe den et par ganger, og jeg tror nok at jeg må gjøre det, nå som jeg har sett den. Den var skikkelig kul.

I går var en ekstremt koselig dag. Jeg var på kafè med Hilde, AKA Trillebår, ca hele dagen. Babla piss og alt sånn. Fikk hilse på noen av vennene hennes, som var kjempekoselige. Også drakk jeg altfor mye kaffe og spiste den største kanelbollen jeg har sett i hele mitt liv. En gjennomført fin dag.

Nå ser jeg halvveis på V for Vendetta, fordi den er kul. Helst vil jeg egentlig være med Kjetil, men det går ikke, siden jeg er i Klæbu, og han er i Bergen. VANSKELIG!

Men jeg ser han igjen snart, søndag eller mandag. Og gjett om jeg gleder meg!

Det er litt merkelig det der, hele tingen med Kjetil. For, jeg hadde egentlig bare planlagt å bli bedre kjent med fyren, fordi jeg skjønte at han tydeligvis var verdt det. Og det er han jo, så jævlig! Det hele endte med at Kjetil pakka spritusja i lomma og det hele var ett triks. Haha, intern humor er finest! ÆSJ! Sigveeee! Nemlig.
Nei! Æ kan ikke det!
Uansett. Det hele endte opp der hvor vi er nå. Kjærester, apparantly. Og jeg kan ikke påstå at jeg IKKE liker det. Jeg er så glad hele tiden. Jeg er så glad for at det ble sånn. Jeg er så glad han er glad i meg.

Jeg har aldri følt det sånn for noen. Ever. Det er skremmende egentlig. Spesielt nå. Mai er cirka 2 månder unna, og jeg aner ikke hva som skjer. Og det lager litt kaos. Men jeg prøver å ikke tenke på det, og heller ta ting som det kommer.

Men det hjelper litt å blogge om det. Jeg er ærlig med meg selv når jeg blogger.

Men tilbake til saken. Jeg er så utrolig, grusomt, voldsomt, ustyrtelig, forferdelig, nesten ekkelt glad i Kjetil. Og jeg savner han så mye akkurat nå, at det faktisk gjør fysisk vondt inni meg et sted. Men det er litt godt og. For han er så jævlig verdt det.

Nå har jeg små planer om å legge meg, og enten lese i Harry Potter & The Order of the Phoenix, eller tegne Johnny the Homocidal Maniac. Jeg blir sånn når jeg leser en bra tegneserie, jeg får lyst å tegne figurene. Johnny the Homocidal Maniac er jo da ikke en hvilken som helst tegneserie, den er jo rimelig spesiell... Kan man si. Den må leses, kan ikke forklares.

Men yeah, nå skal jeg ta meg en røyk og finne ut av hva jeg skal gjøre.

Kjærleik og Fred ut!

Diverse pess

2009-02-26T01:16:00.000-08:00

Soundtrack: Zeromancer - Need You Like A Drug

Jeg savner Kjetil. Masse.
Det er nesten litt jævlig. For jeg savner han så masse. Og jeg klarer ikke forklare, men det er bare tre dager til jeg ser han igjen. Men likevel liksom. Jeg savner han.
Men det er jo godt å vite at det er kun fordi jeg er så veldig glad i han. For det er jeg jo.
Jeg er kjempeveldigmasse glad i han. Nemlig. Kun fordi jeg kan.

I dag skal jeg på kafè med Hilde, eller Trillebår om du vil. Det blir kos.

I går var jeg og Tante på Ikea, siden vi ikke hadde noe å gjøre, og da ble jeg flyttesyk. Det skjedde sånn plutselig da jeg så alle innredningene som var utstilt sånn ca overalt. Jeg fikk bare utrolig lyst å flytte. Men jeg aner ikke hvor. Uansett.

Jeg har rare drømmer, her en natt drømte jeg at jeg var med i en flykræsj. Flyet skulle lande, men så havnet vi på tvers på rullebana, og kræsja i noe trær og greier, også kjørte flyet uti et vann, men plutselig så var flyet en buss. Saklig.
Og i natt drømte jeg et eller annet sykt noe, som involverte at jeg kjøpte en parfymeflaske. Sykt.

Blæh. Nå kommer jeg ikke på mer fornuftig å skrive. Nemlig.

Kjærleik og Fred ut!

Malaysia, en fantastisk opplevelse!

2009-02-22T12:02:00.000-08:00

Soundtrack: Porcupine Tree - Arriving Somewhere But Not Here

Da er jeg tilbake i Norge igjen. Klæbu rettere sagt. Jeg er nemlig på besøk hos Tante Hilde. Det er kjempekoselig. Selv om jeg savner noen.

Malaysia var helt fantastisk. Nemlig. Jeg har kost meg som bare det, og opplevd helt sykt mye.
Kuala Lumpur er den største byen jeg noen gang har sett, seriøst. Jeg følte meg bitteliten konstant. Men det var mye å se overalt. Uansett hvor jeg snudde meg så jeg noe nytt.
Vi reiste også til delen av Malysia som heter Camerong Highlands, som er oppe i fjellene. Vi var blant annet på det høyeste punktet i hele Malaysia. Det var fantastisk utsikt over fjell og grønt landskap. Var også å besøkte teplantasjer i Cameron Highlands, det var sykt. Tetrær overalt.

Fra Cameron Highlands reiste vi videre til Penang. Der var det en nydelig strand og varmt sjøvann som var herlig å bade i. Jeg kjøpte faktisk en rosa (Ja, du leste rett, rosa) badeshorts, fordi jeg og Kjetil absolutt måtte bade. Også bada vi og var søte.

Videre fra Penang bar det ut til Pankor Island, som er et av de vakreste stedene jeg noen gang har vært i hele mitt liv. Det var jungel, grønn natur, sandstrand og gekkoer. Det var helt fantastisk! Jeg fikk tilogmed sett flaggermus! Og de som kjenner meg, vet at jeg elsker flaggermus! Dessuten fanga Kjetil og jeg en gekko, som jeg senere hadde på fingeren, for den var bitteliten liksom, også hadde vi øyekontakt! Jeg har hatt øyekontakt med en gekko! Hvor sykt er ikke det? Det var sykt kult.
Og dagen etter fanga vi en større øgle som jeg også hadde på armen! Det var dødskult!

Uansett, jeg har kost meg enormt mye. Jeg klarer ikke å få skrevet mer nå.
Men en ting skjønte jeg i Malaysia.

Jeg er så enormt glad i Kjetil. Og akkurat nå, så savner jeg har sykt mye. Men det går bra, for det er bare en uke til jeg ser han igjen.

Kjærleik og Fred ut!

Reisefeber

2009-02-07T10:33:00.000-08:00

Soundtrack: Anathema - A Natural Disaster

Jepp, jeg har reisefeber. Så det holder.

Jeg reiser nemlig til Malaysia på mandag, og det er faktisk under 48 timer til! Herregud, det er så utrolig fjernt, at jeg faktisk skal reise til Malaysia. Jeg skal til Kuala Lumpur liksom. Haha, hvor fjernt er ikke det? Jeg skjønner ikke noe. Det har ikke gått opp for meg en gang.
Jeg vet bare at det skjer noe stort, og at jeg skal reise, men jeg aner virkelig ikke hva som venter meg i Malaysia. Annet enn helt annerledes klima liksom.

Jaja, jeg håper bare jeg overlever der nede. Det hadde vært så typisk meg å prester å bli skada eller noe der. Haha, så må jeg være igjen der liksom. Uff nei, sånn vil jeg ikke tenke på. Jeg håper det går bra. Jeg håper spesielt at flyreisen går bra. Jeg hater å sitte i ro lenge, og flyturen tar maaaaange timer. Vi skal mellomlande i Amsterdam. Haha. Uansett, mandag klokka 15.00 reiser vi ut til sola, og flyet går 17.40. Hørte du det pappa? 17.40! HAHA!

Nei, ellers så har jeg det kjempefint. Bortsett fra at jeg savner Jørgen og Randi sykt mye. Men jeg har det flott fordetom liksom. Kjetil er jo en søting. :)
Men, ja. Nå orker jeg ikke skrive mer.
Jeg må gjøre et eller annet. Reisefeberen gjør meg rastløs som en madderfakker.

Kjærleik og Fred ut!

ÆSJ!

2009-01-26T09:46:00.000-08:00

Soundtrack: LFMAO- YES!

Jess, på tide med et nytt innlegg nå.

Jeg har det bra, men jeg har også bronkitt. Så jeg er i elendig form, og hoster som en madderfakker. Så til tross for at jeg har det bra, er egentlig det meste ÆSJ. Fikk vite på fredag at Randi, som er ei av de beste jentene på hele skolen, Randi som redder dagen min når vi har linjtimer, Randi som er min lille pera, er blitt utvist. Skulle opp i bilen til Jørgen med Kjetil, og i det vi kommer opp, kommer Randi ut av bilen og forteller at hun er utvist. Og jeg begynte såklart å grine. Fyfaen. Også forteller Jørgen meg at han har slutta, for han orker ikke å være her uten Susana. Da begynte jeg jo bare å grine enda mer. Så det sugde.

Og i tillegg fikk jeg aldri sagt hadet til Randi, for hun dro i går, mens jeg satt på legevakta og venta i 2 timer på å få komme inn. Det var så stygt.

Og i morgen reiser Jørgen.

Æ KOMMER TE Å SAVN DÅKKER HEILT JÆVLIG!
Æ E SÅ GLA I DÅKKER JO!

Der var det sagt.

Ellers går det bra. Jeg skal snart til Malaysia. Det blir flott. Må bare bli frisk først.
Og ellers er jeg en svekling.

Dessuten er Kjetil søt når han sover.

Kjærleik og Fred ut!

Forandringer

2009-01-18T06:28:00.000-08:00

Soundtrack: Opeth - Bleak

Jess jøss.

Etter mye om og men har jeg funnet ut at jeg må oppdatere litt.
Ikke det at jeg har helt peiling på hva jeg skal skrive da.
Men ja. Vi prøver.

Kjetil har gitt meg dilla på Opeth igjen, og minnene strømmer på fra den gang jeg var 14-15 år og bodde hjemme hos mammaen min i kjelleren. Emo som faen, med stearinlys overalt, og en liten emodrittunge i sofaen som smugrøyket og hatet livet.
Herregud som jeg har forandra meg egentlig.
Det å gå fra å faktisk ville dø, men å ikke kunne dø fordi jeg er for glad i menneskene rundt meg og familien min. Også er jeg blitt en person som verdsetter alle de pittesmå tingene som andre ser som trivielle. Men ingenting er trivielt, som de sier i The Crow.

Det er rimelig sykt at jeg er så glad som jeg er for tiden, har hatt et par sånn triste stunder, men de har gått fort over. Hva det er som gjør det, er jeg ikke sikker på, men jeg tror det er litt Kjetil sin feil.

Men tilbake til forandringene mine. Jeg husker godt hvordan jeg var i 2004-2005. Jeg var en liten unge da, vil jeg selv si. Fjortissgother så det holdt. Som utviklet seg til å bli en emo etterhvert. Det jeg gjorde for det meste på den tiden, ihvertfall i 2004, var å sitte i kjelleren og gråte og høre på musikk, og skade meg. Fyfaen, skjønner egentlig ikke hvorfor, men jeg var vel lei meg, og følte vel ikke at jeg passa inn noen plass.

Så kom 2005, med kjærlighet og venner. Det var et fantastisk år på både godt og vondt, og jeg kapra Niklas, den søtingen. Men herregud så fucka det forholdet var, men jeg har lært mye av det, og Niklas er fortsatt mongoviktig. :)

I dag, 2009, vil jeg si at jeg er glad. Jeg er utadvent og har mange venner, setter pris på å leve og unngår for det meste å skade meg. Hvis jeg sier at jeg har sluttet helt med det, så lyver jeg. Derfor sier jeg det ikke. Men jeg har det fantastisk akkurat nå.
Jeg tror folkehøyskola har hjulpet meg på mange måter. Og jeg er sikker på at enkelte personer her kommer alltid til å ha en spesiell betydning for meg. Dere veit hvem dere er, håper jeg.

Dessuten, så er det en del folk rundomkring ellers i landet som har betydd ekstremt mye for meg. Borghild, Ingeborg, Tone, Yngve, Maria, Niklas, Angelica, Severin. Dere er fantastiske.
Og Ida Eline. Nemlig.

Uansett, nå skal jeg gjøre noe annet. Høre på Opeth og være glad.

Kjærleik og Fred ut!

De siste feriedagene

2009-01-06T09:14:00.000-08:00

Soundtrack: Anathema - Closer

Jess.
Datamaskinen min har kræsja, det vil si harddisken er død. Eller noe. Så jeg har ingen datamaskin. Men det går bra. Kjetil låner meg sin.
Jeg er nå tilbake på Jæren Folkehøgskule. Det er ikke kommet så mange ennå, jeg og Kjetil ble kjørt utover av Knut 11.30 i morges, og da var det cirka enda mindre folk her.
Uansett, de som har følgt med veit at jeg stakk til Stavanger på fredagen, og der var jeg til i dag. Hos Kjetil. Og herregud så gøy vi har hatt det sammen. :D
Vi har gått tur, noe han skal ha jævla mye cred for å få meg med på, den ene dagen gikk vi 1,5 mil for faen! Jeg er liksom ikke personen som elsker å gå så lange turer, men av en eller annen grunn så ble jeg pent med å gå rundt Stokkavannet i Stavanger, i kulda. Det var kaldt, men vi overlevde, dessuten hadde Kjetil vært kjempeflink og stått opp først og kokt kaffe og smurt niste. Så vi hadde kaffepause og hele greia.
Jeg har generelt bare kost meg de siste dagene, og kan alldeles ikke huske sist jeg hadde det så bra.

Så det så.

Kjærleik og Fred ut!

Året som gikk, og det som kommer.

2008-12-31T10:21:00.000-08:00

Soundtrack: Freeshine - Falling Stars

Jess, nyttårsaften. Det er vel greit.
Jeg skal på nattevakt i natt. Ja, på nyttårsnatta. Jeg skal ikke på fylla. For en gangs skyld. Jeg skal jobbe for mammaen min, som ville være hjemme med kidsa i kveld. Og hun tilbød meg 1500 spenn for å ta vakta hennes. Men da sa jeg at, hei, kanke du bare ombooke returen min til Stavanger, så jeg kan reise 2. Januar, istedet for 6. Januar? Så gjorde hun det. :)
Derfor gleder jeg meg sånn til fredag. Da skal jeg til Stavanger! Huurraa!

Ellers så skjønner jeg ingenting av meg selv. Jeg er skikkelig rar i hodet. Nei, det gjør ikke vondt eller noe, jeg er bare veldig sliten. også tenker jeg massmassemye, men jeg aner ikke på hva, jeg veit bare at jeg tenker masse.

Vi er på randen av et år, og det året har vært relativt innholdsrikt for meg. Det største som har skjedd er vel egentlig starten på Jæren Folkehøgskole, som har vist seg å bli noe av det smarteste jeg har gjort for meg selv, ever! Jeg har blitt utrolig godt kjent med meg selv og hvem jeg er takket være folka og opplegget på skolen. Jeg har også blitt kjent med en bunch dødskule mennesker. Marte Kiara, Marita, Oda (kvinne!), Sofie, Eirik, Hilde, Randi, Lene, Andreas, Kim (som jeg savner!), og ikke minst Kjetil. Også må jeg heller ikke glemme Jacob, som har blitt som en storebror. Jeg er så glad i alle sammen!
Ellers i 2008 har jeg skjønt at det er viktig å ikke dømme andre og blablabla, det har jeg skrevet om før. :p Jeg har også skjønt at noen mennesker blir sittende fast i èn tid i livet, uten å skjønne at de må vokse opp litt. Det er trist at det blir sånn.
Også har jeg skjønt hvem som virkelig er mine venner. :)
Jeg har også blitt ferdig med et forhold, som har hjemsøkt meg i nesten 2 år, men endelig ble jeg ferdig med det. Jeg har vært forelska og sett ting gå til helvete. Men jeg lever.
Og kjærlighet er det som bekymrer meg minst, for det går som det går. Man trenger ikke tenke så mye, bare ta ting som de kommer.

For det nye året har jeg egentlig ingen planer, annet enn å fortsette et halvt år til på Jæren Folkehøgskole, og ta diverse ting som de kommer. Det kan bli spennende å se hva som skjer fremover, mildt sagt. Ingenting negativt ment. :) Jo, så skal jeg til Malaysia i Februar. Det blir kult vil jeg tro. Også skal vi jo jobbe med kabaret, og sosiallinja skal ha elevkveld etterhvert, så skal vi jo ha fjorårstreffet og forestillinger for folk og fe. Spennende. Jeg gruer meg til Mai.

Uansett hvem du er så er jeg glad i deg og håper akkurat DU får et strålende nyttår! :)

Kjærleik og Fred ut!

Tanketenking og gleder

2008-12-30T09:08:00.000-08:00

Soundtrack: Porcupine Tree - Don't Hate Me

Kjetil er en luring som viser meg Porcupine Tree. <3

Jeg gleder meg. Til fredag. Da stikker jeg ned igjen. Til Stavanger.
Det er helt sykt egentlig. For jeg skulle liksom være her til den 6. Januar. Men så stikker jeg allikevel. Det blir bra, håper jeg.

I dag tenker jeg mye. Men jeg veit ikke på hva. Kjenner bare at hodet mitt er fullt. Av ting. Jeg tenker på alt som skjer, og hva som kommer til å skje, selv om jeg veit at jeg alldeles ikke burde det. Da går det sikkert bare til helvete. Så jeg prøver å la være. Men da tnker jeg bare på alt mulig annet. Også blir jeg sliten. Men men.
Jeg skal sikkert tegne litt mer, da må jeg konsentrere meg om det, istedet for alt annet.
Jeg har tegna litt i ferien allerede. Det r gøy. Lenore, the cute little dead girl. Jeg skal henge det på døra mi på Jæren. Det blir stilig.
Stilig er forøvrig et gøy ord. Haha.

Nå gir jeg meg før jeg blir helt sprø.

Kjærleik og Fred ut!

Savn og gleder

2008-12-29T07:14:00.000-08:00

Jøss, post nummer 30. Det er ikke dårlig. Da vil jeg bestemme at fra nå av skal jeg legge ved et soundtrack.

Soundtrack: Freeshine - Sooth Us

Jeg må blogge nå føler jeg. Vet ikke hvorfor.
Det kan ha noe med saken å gjøre at jeg er hjemme hos mamma, på Hamarøy, og kjenner du meg, så vet du kanskje at det er aldri bra for meg i lengden. Såklart er det deilig å være hjemme hos mamma og søsken og sånt. Men det er så utrolig lite å gjøre her. Altså, det er ikke meningen å klage, men det er sannheten, jeg har veldig få venner her. Jeg har Borghild og Hanne. Og de har jeg hatt hele livet. Og det er utrolig fint å være sammen med dem her hjemme. Men, ja. Jeg er ikke lei folka, men følelsen denne plassen gir meg. Spesielt nå, som jeg savner noen utrolig mye.
Det å sitte helt her oppe, mens jeg egentlig vil være i Stavanger.
Innsperret. Det føler jeg meg.
Men det er bare 8 dager til jeg resier ned nå. Hurra for det.
Men jeg vet at når jeg kommer ned, kommer det ikke til å ta lang tid før jeg savner folka her oppe igjen. Æsj.
Livet er urettferdig. Slik er det bare.

Men ellers har jeg det bare fint. Og jeg gleder meg nesten altdor mye til å komme ned igjen til Jæren. For jeg holder på å forgå av savn. Jeg er så glad i deg jo! Nemlig.
Men alt ordner seg, når jeg kommer nedover igjen.

I februar skjer det noe stort i livet mitt igjen. Jeg skal nemlig på skoletur. Til Malaysia. Jeg tror det kan bli jævlig kult. Gleder meg til det, selv om det ikke har gått opp for meg at jeg skal dit enda. Og jeg som kun har vært i England og på Mallorca liksom. Det kan bli interessant. Jeg kommer sikkert til å være den turisten. Haha! Jo, også skal vi ha tvangsfag der. Den er intern. Nemlig.
Men nå orker jeg ikke mer. Jeg skal ta meg en røyk, chille med Freeshine i ørene, så skal jeg på juletrefest med resten av familien. Lol.

Hvor i helvete er Malaysia egentlig?

Kjærleik og Fred ut!

Tilbakeblikk på Syrerave 18. Desember

2008-12-26T09:12:00.000-08:00

Denne kvelden var Kjetil usedvanlig stygg. Han er ellers en ganske fin fyr.
Uansett. Dette bildet er for bra til å ikke legge opp her. Det er bare deilig.
Ja, bildet sier vel mer enn ord.

Fyfaen! Så fint! :D

Forresten, så er bildet tatt av Marita Vikingstad, som er en søting og også går på Jæren FHS. ;D

Kjærleik og Fred ut!

God jul! :D

2008-12-25T09:28:00.000-08:00

Burde jo ha oppdatert for lenge siden.
Har skjedd utrolig mye i det siste, men tror ikke jeg vil dele absolutt alt her.
Men kan si at jeg er utrolig glad for tiden.

I går var det julaften, og jeg må si at jeg er rimelig fornøyd med den. Var så deilig å være hjemme sammen med alle sammen. Og da mener jeg alle! Er hjemme hos mamma og stefaren min, og de fire søskene mine, i tillegg så er pappa, stemoren min og lillebroren min på den siden her og. Jeg er så utrolig glad for at jeg kan feire jul på den måten.
Enniveis, jeg fikk ny mobil! :D Noe jeg har ønsket meg i ca ett års tid. En deilig Sony Ericsson W302, sånn walkmantelefon. Så da slipper jeg å skaffe meg ny mp3spiller. Nemlig. Dødsfornøyd med den! Også har jeg fått nytt digitalkamera, et casio tror jeg det var. Uansett, det har sånn 9 megapixler. Det jeg hadde har 3.1. Jeg er fornøøøøyd!

Men, ja. De siste dagene på Jæren før ferien. M'm. Det skjedde sykt mye på kort tid. Og jeg vil nedover igjen! Det ser ut til at jeg endrer returen min, da. Sånn at jeg slipper å bli sprø i hodet av å sitte her oppe å tenke og savne og sånn. For savner, det gjør jeg. Sykt mye.

Men, nå skal jeg chille. Kanskje jeg tar meg en tur ut senere.

Kjærleik og Fred ut!

Vel overstått elevkveld

2008-12-07T06:42:00.000-08:00

Jess, da var elevkvelden overstått.
Det gikk over alle mine forventninger. Jeg var sikker på at ingen skulle le, eller ta poengene i sketsjene våre. Men de gjorde de. Andreas skal ha mye cred etter dette, han ga alt og dreit seg totalt loddrett ut. Men gud, så gøy det var! Jeg koste meg skikkelig på scenen.
Men det morsomste er å få høre det av folk jeg sjelden snakker med, at de sier at vi var så flinke. Og tilogmed sier at jeg var skikkelig flink! Wow, det er så utrolig hyggelig å få høre sånne ting. Så, jeg legger med et bilde fra Nissene på Internatet-sketjsen. Bildet er tatt av Dorthea.

Uansett, jeg tror jeg har det veldig bra. Og jeg har bursdag om 9 dager, og det er bare to uker til jeg skal hjem. Og det gleder jeg meg sykt til! Blir så utrolig deilig å få møtt folka igjen! Jeg savner dem massemasse. Og det gjelder alle! Eller, de veit hvem de er for å si det sånn. Jeg håper hvertfall de veit det. I fare for å glemme noen orker jeg ikke skrive det, liksom. Men yeah. Slik er det.

Kjærleik og Fred ut!

Kommer og går.

2008-12-04T01:34:00.000-08:00

Gud i helvete så lei jeg er!

Hvorfor skal folk bli så jævla forbanna, kun fordi jeg prøver å gjøre det som jeg mener er rett. Greit, du må gjerne kalle meg en tyster, men jeg ville alldeles ikke kalt noen en tyster om de hadde gjort det samme som meg.

Dealen er at en av elevene på Jæren Folkehøgskule har blitt busta i å stjele mat fra kjøleskapene rundt på de tre internatene våre. Jeg har selv busta han en gang, og sa til han at det ikke var hans mat, men han gir faen. Han gir egentlig faen i det meste. Uansett, jeg har sagt fra til inspektøren på skolen om at jeg har sett han stjele. Det er det flere andre som også har gjort, men mange tør ikke stå frem, for de er redd for hva han som stjeler kan finne på å gjøre. For å si det sånn, jeg er ikke særlig redd han. Personlig tror jeg bare han er en falsk madderfacker, som lyver om det meste. Også forteller han ting som ikke er sant, for å virke kulere. Bare se på bestevenninna hans, hun later som hun røyker. Det er så lættis.
Uansett, jeg var i møte med han som stjeler i går, der var også to andre som har sett han stjele, inspektøren på skolen også rektor. Det som skjedde var jo såklart at han som stjeler sa at han hadde aldri gjort det, og skjønte alldeles ikke hvorfor vi beskyldte han for det, og han kunne ikke huske episodene der vi hadde busta han. Jeg visste jo såklart at det kom til å skje. Men jeg fatter bare ikke at han gidder å lyve om det, han kan jo bare innrømme det og bare bli ferdig med det.

Men, det verste er vel at halve gangen jeg bor i, har noe sterkt i mot meg nå. For jeg fortalte nemlig også at jeg hadde sett han drikke på internatet, på rommet til bitcha si. Som bor i min gang. Så hun klikka jo såklart på meg i går, fordi jeg hadde sagt at de satt på hennes rom og drakk. Og hun hadde jo ikke gjort meg noe og skjønte ikke hvorfor jeg var så teit at jeg sa det. Så jeg sa bare beklager, og hun svarer med at "Unnskyldninga e ikke godtatt!"
Men nei, jeg vil helst gi faen. Og ja, jeg kunne latt vær å si at de drakk på hennes rom, men det er snakk om å være ærlig her, og jeg kunne ikke bare si at nei jeg så også han med ei øl i hånda. Jeg valgte å fortelle om hele episoden. Men yeah, fack det. Fack i går og i mårra, alt jeg har er her og nå!

Spist er spist, røyka er røyka og snorta er snorta.

Jaja, ellers har jeg det vel fint vil jeg tro. Kommer vel med updates på det etterhvert. Nå skal jeg kose meg med Herreløse<3

Det er forresten bare 12 dager til jeg har bursdag, og 17 dager til jeg skal hjem!

Kjærleik og Fred ut!

Jeg har gått meg bort og alt er fack.

2008-12-02T14:58:00.000-08:00

Fack i går og i mårra, alt jeg har er her og nå.

Jess. Da er det Desember.
Og det er ikke lenge til jeg har bursdag. Ikke veldig lenge til hvertfall. 14 dager nøyaktig.
Mye stress denne uka her da. Skal ha elevkveld på lørdagen. Hvordan det går vil bare tiden vise.

Har hatt det utrolig rart de siste dagene. Men samtidig har jeg hatt det fint. Kult å høre at folka hjemme savner meg. Så jeg gleder meg syyyykt til å komme hjem til jul. Såklart fordi at det er jul, men også fordi det er enkelte jeg savner mer enn andre. Ja, jeg er blitt en smule ekkel igjen. Men det går vel bra. Kanskje, håper jeg. Jeg liker ikke helt å ha det sånn, da. Men det får bare være.

Jeg har begynt å høre på Herreløse igjen! Og jeg kan love jeg har savna det. De er jo dødsbra. Tenk at jeg nesten hadde glemt det. Jeg er litt teit noen ganger.

Sjekke den fete gjengen da! Frosk, Apati, Mister & Anton! De er herlige! De har utrolig fete tekster, og disse gutta er ekte. Ikke sånn piss gangsta rap. Og det er herlig å høre på. Man kan kjenne seg igjen i tekstene.

"I natt ligger jeg oppe våken
Jeg er stressa, loka og jeg fåkke sove
Opp igjennom åra har vi vassa i dritt

Så jeg har noen minner som aldri gir slipp"

Det er fra Søvløse Netter av Apati og Frosk, den låta er dødsfet.
Nei, faen. Jeg skal se Herreløse før jeg dør!

Å ja! Kjetil, som går foto på skolen her, tok et jævla fint bilde av meg for en stund siden. Jeg legger det ved her.

Den hjelpa som jeg trenger er det ingen som kan gi meg
Og hvordan jeg skal leve er det ingen som kan si meg.

Kjærleik og Fred ut!

Tom Waits <3

2008-11-25T01:17:00.000-08:00

Jess! Endelig! Jeg kan høre ordentlig på Tom Waits igjen!
Takket være Eirik og Sofie, som dro meg med på Tom Waits cabaret i går. Det var St. Svithun Videregående som hadde satt opp cabaret'en på Folken. Hele musikklinja hjalp til. Det endte i en sinnssyk kul konsert.
Vi dro Hilde med oss også, så vi var fire stykker der, og herregud så utrolig trivelig!
Det eneste som var litt kjipt, var at de først spilte ett sett med Tom Waits, også spilte de et til sett, men da var det bare masse forskjellig annet. Som ikke var Tom Waits. Så det var litt kjipt, men alt i alt var det en utrolig koselig kveld.
Men det som overraska meg mest var de mannlige vokalistene, som faktisk nogenlunde klarte å synge Tom Waits ordentlig! Det er respekt! Også var det en blind gutt som sang, og jeg har ikke hørt noe så nydelig på lenge! Det var helt fantastisk, jeg hadde gåsehud og tårer i øynene. Det var rett og slett nydelig.

Så nå hører jeg bare på Tom Waits og koser meg.

Kjærleik og Fred ut!

NEMLIG!

2008-11-23T14:51:00.000-08:00

O' hoi for et kaos det har vært i det siste.
Siden jeg er en snitch har jeg nå fått meg et eget Hate-Crew. Men føkk de folka. Jeg er bedre enn å ta meg nær at sånne bagateller. Jeg er litt veldig glad for at jeg ikke er slik.

Det har vært familiehelg. Og jeg skulle liksom ikke få besøk, trodde jeg. Helt til forrige mandag. For da får jeg melding fra mormor og morfar om at de kommer på fredag. Og du aner alldeles ikke hvor utrolig glad jeg ble! Jeg tror ikke mormor og morfar vet hvor mye det egentlig betydde at de kom ned for å besøke meg. Jeg har hatt det kjempekoselig med dem. De dro i kveld da, men jeg ser dem igjen om et par uker. Da skal jeg jo hjem til jul! Jeg gleder meg fryktelig til det! Selv om det blir rart.
Også må jeg starte med julegaver snart! Oioi! Det kan bli stress. Jeg aner ikke hvem til, eller hva jeg skal kjøpe. Men men, jeg finner vel ut av det.

I går var alt litt nedtur. Det gikk litt til helvete da jeg satt alene på rommet. Så jeg måtte sende Jacob en melding for å spørre om jeg kunne komme opp til han en tur, og det sa han ja til, med smilefjes i meldinga. Så jeg traska opp dit. Og der var Marita, en stund, helt til hun gikk et sted. Jeg aner egentlig ikke hva hun skulle. Men så satte Jacob på musikk, også plutselig knakk jeg bare helt sammen. Som et lite barn. Også gråt jeg i to timer ellernoe, og Jacob var så snill og trøsta og tok vare på meg. Så det gikk veldig bra, selv om jeg fikk lite søvn i natt. Jeg lever hvertfall. Så Jacob, om du leser dette, så skal du vite at jeg er så jævlig takknemlig for at du er den du er! Tusen takk for at du er her.
Æ E I LIVE! Det står på døra mi. For det er Beyond the Fences som har laga den sangen. Den er så fiiin!

Apropos rommet MITT. Jeg bor alene nå. For Marthe har slutta. Det er sært. Mer kan jeg ikke si, for jeg har ikke helt vent meg til det enda.

Vil forresten ta med et bilde av meg og mine brødre. De betyr sykt mye for meg, og er generelt nydelige. Og akkurat nå er de noe av det jeg savner mest hjemme.

Men nå er det på tide å sove. God natt verden! Hvem enn du som leser måtte være, så elsker jeg deg. Håper du skjønte den.

Kjærleik og Fred ut!

Vrakpant - Langs Veien

2008-11-14T05:07:00.000-08:00

Må bare ta det med, fordi det er så vakkert.

Ser du går langs veien når
sola går ned.
Ingen vil leve
når ord er uten mening.

Teksten betyr kanskje ikke en dritt for deg. Men jeg elsker den.

Vrakpant kan høres på http://www.myspace.com/wrakpant

Kjærleik og Fred ut!

Slæpp mæ inn i hodet ditt, og la mæ førsvinn!

2008-11-14T04:28:00.000-08:00

I det siste har det ikke skjedd mye.
Samtidig som det har skjedd altfor mye.

Jeg har hjemlengsel, som en madderfakker.
Kim er utvist. Jeg hater det. Savner han sinnsykt.
Jeg kommer ikke hjem til Bodø HardCore Festival, og jeg VIL se Vrakpant.
Jeg har det greit, men jævlig.

Jepp. Var i Oslo forrige helg. På Globaliseringskonferanse. Det var kjempegøy. Dessuten fikk jeg besøkt Harald, noe som var kjempehyggelig. Var så godt å se han igjen!
Dessuten lærte jeg mye, og kjøpte meg palestinaskjerf. Det er deilig.
Var også innom platebutikken Tiger, og jeg må få sagt at jeg elsker den butikken. Jeg fikk kjøpt meg I, Fail av The Spectacle, og Freeshine av Freeshine. Jeg elsker begge banda til døde. Tror ingen forstår hvor mye det betyr for meg at jeg fikk tak i de to platene.
Ellers var det mye folk overalt på konferansen, og i og med at vi bodde på en skole, Majorstua skole, var det folk rundt meg 24/7. Det var såklart litt veldig slitsomt, men gøy samtidig.
Ble litt kjent med diverse folk. Og de fleste ville ha meg med i Sosialistisk Ungdom, eller Rød Ungdom. Det var en smule irriterende, men alt i alt var det en fin helg.

Hjemlengsel. Ja. Jeg savner hjemme. Vet ikke hva mer jeg kan si om det. Jeg savner søskene mine. Jeg vil være der for dem. De er mongoviktige for meg. Dessuten savner jeg mamma'en min også. Kall meg en mammadalt om du vil, men mamma er viktigst for meg i hele verden. Jeg savner også Morten, min stefar. Og pappa'en min. Også savner jeg vennene mine der hjemme. Nemlig.

Kim, ja. Jeg savner han. Han var faktisk min aller beste venn her. Og etter han dro forsvant litt av tryggheten her. Såeh, ja. Jeg veit ikke helt lengre. Ikke misforstå, jeg er dødsglad i mange her. Og det er mange som stiller opp for meg, og jeg er evig takknemlig. Men likevel. Kim er fortsatt utrolig viktig. Og om du leser dette Kim, så skal du vite at jeg er utrolig glad i deg. Og jeg savner deg kjempemasse.

Jeg vil veldig gjerne hjem til Bodø HardCore Festival, som er årets største happening i det jævla hølet av en by. Og i år får jeg ikke vært der. Men jeg overlever nok. Men jeg skulle så gjerne sett Vrakpant. Jeg elsker de gutta. Niklas og Ruben er så jævla bra. De lager så nydelig musikk. Og jeg har det bare på en data. Jeg vil se dem live igjen for helvete!

Jeg har det greit, men jævlig, ja. Kanke forklares helt. Men jeg er bare sånn. Jeg finner stadig ting å gjemme meg bak, eller rømme bort i. Nå er det Vrakpant, og vivalmusic som er beats'a til Jørgen. Jeg elsker begge. Vrakpant har tekst som er så sykt bra. Slæpp mæ inn i hodet ditt, og la mæ førsvinn. Jeg vil bare bort en stund. Bare la mæ førsvinn. Nemlig.

Men, i kveld er det konsert, så i kveld skal jeg være glad.
Men spør du akkurat nå hvordan det går. Så går det ikke.

Kjærleik og Fred ut!

Slitenhet og sannhet.

2008-11-04T04:26:00.000-08:00

I dag er jeg helt gåen av en eller annen grunn.
Jeg var kjempetrøtt da jeg la meg i går kveld. Men allikevel fikk jeg ikke sove før etter to timer. Så jeg har fått minimalt med søvn i natt. Også blir jeg i tillegg plaga som faen i morres. Jeg kjenner at jeg gleder meg som en liten unge til torsdag. Da reiser vi som har valgfag Internasjonal Fokus på Globaliseringskonferanse i Oslo! Og da skal jeg møte Harald! Han er mongoviktig, og det skal bli så jævlig godt å se han igjen.

Ellers har det skjedd en del overraskende ting.
Jeg har rydda på min side av rommet, og det ser overraskende bra ut. Jeg har vaska masse klær, og skal vaske flere i dag. I tillegg til dette, har jeg rukket å se to sesonger av Skins, med Sofie, Oda, Hilde og Eirik. Kjempekos.

Men det som overraska meg selv mest, er vel egentlig at jeg har blitt kjent med han jeg trodde var den største dustefyren på hele skolen. Nemlig Matias.
Jess folkens. Jeg trodde Matias var den hovne sossen, fra Bærum og alt.
Men av en eller annen grunn kom jeg i snakk med han. Tror det var dagen han hadde bestemt seg for å være snill med meg, i og med at han har vært innbitt overbevist om at jeg var same. Til tross for mine helt normale kinnben.
Uansett. Matias hadde noe han kalte "Være-snill-med-Beate-dagen", eller noe. Også kom vi i snakk. Senere satt jeg på øvre Møllehagen å så på Ut I Vår Hage med en gjeng mennesker. Men så stikker alle for å legge seg. Jeg ble en smule skuffa, og gikk ut for å røyke. Da kom Matias ned fra Breidablikk, og satte seg ned med meg. Og der satt vi i 20-30 minutter. Så nå er vi venner, eller noe.

Poenget mitt er at, det er så ALT for lett å dømme noen før man blir ordentlig kjent med dem. Jeg har lagt merke til at jeg er flinkere enn jeg selv er klar over til å gjøre akkurat det. Dømme folk, og tenke "fy faen, han/hun ser jo ut som en dust!". Så enkelt er det. Men man er bare nødt å gi folk en sjanse, også får man bare håpe på de beste. De fleste er langt fra så ille som de ser ut som. Det har hvertfall jeg lært.

Åh, jeg gleder meg massemassemasse til vi skal til Oslo! Jeg savner Harald masse. Og det er kjempelenge siden jeg har sett han. Og det er ingen som er som Harald.
JEG GLEDER MEG!

Kjærleik og Fred ut!

SKINS!

2008-10-29T13:09:00.000-07:00

Nå skal jeg se Skins.

Sammen med Eirik, den gale sunnmøringen. Sofie, Bull faktisk, fra Bærum. Oda, med dreads, fra Asker. Også Hilde, hun trener, på Arena, også trener hun turn.

Jeg er ingen av de tingene. Jeg er bare en nordlenning, som alle tror er same. Men jeg trives sånn. Og jeg ELSKER Skins! <3
Nemlig.

Legger med et bilde av folka i Skins, jeg.

Kjærleik og Fred ut!

Liar, liar pants on fire!

2008-10-29T08:44:00.000-07:00

Når jeg leser min gamle blogg, ser jeg at jeg er litt god til å lyve.
Jeg lyver vel mest for meg selv.
Om tanker og følelser. Men slik er nå det.

I dag har jeg det både bra og kjipt. Og, ja. Er vel ikke så mye mere å si om det.
Jeg har begynt å henge mer med Oda, Sofie og Eirik. Vi ser Skins! Det er mongotrivelig.

Og jeg har begynt å høre på Kent igjen, og det er jo jævla fint.
Nå har jeg ikke mer vettugt å skrive.

Kjærleik og Fred ut!

Hver gang.

2008-10-26T16:47:00.000-07:00

WARNING!
Fare for whining. Nemlig.

Det skjer. Hver jævla gang.

Jeg forelsker meg. Også går det til helvete.
Og jeg føler meg så jævla alene, selv om jeg er ganske klar over at jeg alldeles ikke er det. Men poenget er vel at jeg bare vil ha det bra eller noe. Også vil jeg at folk skal forstå. Og de gjør kanskje det, men allikevel er jeg overbevist om at de ikke forstår.

Jeg må rett og slett lære meg å gi faen. For det er det folk gjør med meg. De gir faen. Dette gjelder selvfølgelig jævla få mennesker, for de fleste gir ikke faen. Tror jeg hvertfall.
Men, spørsmålet er vel, hva faen gjør jeg nå!?
Jeg prøver å forholde meg normalt til personen dette gjelder, og jeg tror ikke han skjønner at jeg er særlig såra, for han forstår sjelden noe. Nemlig.

Jeg sitter bare igjen med en helt jævlig følelse av at jeg bare er luft, og en person å bomme røyk av. Og at han gir fullstendig faen i hvordan jeg har det, eller hva jeg gjør.
Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil bare være meg. Og bli verdsatt for den jeg er. For, jeg tror ikke jeg er en dårlig person.

Alt jeg vil nå er å legge meg, men det er jeg redd for.
Og det er litt teit. Å være redd for å legge seg, kun fordi man er redd seg selv. Er jeg den eneste som har det slik? Har DU det slik noen ganger? At du blir direkte redd deg selv. For hva du er i stand til å gjøre?
Jeg er det. Jeg vet at jeg er i stand til å gjøre mye fælt, mot meg selv og andre. Jeg er også fult kapabel til å si ting, som jeg aldri burde sagt. Jeg kan rett og slett være direkte slem, eller ond om du vil. Og det vil jeg ikke.

Noen ganger, så aner jeg ikke hva jeg vil.

"You could have it all
my empire of dirt
I will let you down
I will make you hurt
If I could start again
a million miles away
I would keep myself
I would find
a way"

- Trent Reznor

Kjærleik og Fred ut.

Takk.

2008-10-26T04:20:00.000-07:00

Nå er det en stund siden jeg har blogga.
Det er fordi jeg ikke har visst hva jeg skal skrive, eller rett og slett ikke orka.
Fordi jeg har hatt så mye kaos og piss i hodet, og jeg ikke orker at bloggen min skal bli en whinegreie. Det hadde vært kjedelig å lese om. Synes jeg.

Nå ligger jeg i senga mi, våkna for en time sia, og oppdaga at klokken skulle vært stilt en time tilbake, og dermed var det ennå lengre til middag enn jeg trodde.
Nå er det heldigvis bare en time igjen.
Jeg hører på Vrakpant, faktisk. Det er det nok få som vet hva er. Men det er bandet til to meget gode kompiser av meg. Jeg liker det, det er veldig fint.

Jeg vil rette en stor takk til Knut, Kim, Randi, Lene og Andreas, for at de tar vare på meg, når jeg er teit og lei meg. Det betyr ufattelig mye.
Dessuten vil jeg også takke Borghild som alltid er der for meg. Jeg savner deg!

Nå skal det jo sies at det ikke er bare Borghild jeg savner. Men Hanne. Og Tone. Også Niklas. Og Angelica. Og Marius. Og en haug andre folk!
Men jeg trives her på skolen, for det meste av tiden hvertfall. Men allikevel, jeg gleder meg som en unge til å komme hjem til jul!

Jeg har nettopp vært i London, sånn by the way. Det var deilig å endelig få komme tilbake til den byen som har gjort mest inntrykk på meg noensinne. Jeg rett og slett elsker London. Jeg har så lyst å flytte dit en dag. Men, det er og blir en drøm, vil jeg tro.

Jeg skal dusje nå, og vente på middag. Nemlig.

"Et stille menneske
med følelsa førr alt anna enn livet
kastest rundt
spottes og tråkkes på."

- Vrakpant

Kjærleik og Fred ut!

Hva er lykke?

2008-10-07T10:00:00.001-07:00

Tell me if you want me to lie
Cause this has got to die.

Damien Rice igjen.
Denne gang hjemme på trappa i Ulvsvåg. Med sigaretten i hånda.
Klump i halsen og et håp som aldri slukker.
Kjennes det ut som.
Og ensomhet, uansett hvor mye de andre bryr seg.

Jeg tar meg i å tenke rare tanker igjen.
Hva er lykke?
Er jeg lykkelig?
Jeg tror jeg er det, men samtidig ikke.

Men hvorfor streber mennesker etter lykke?
Hvis jeg googler "happiness", så er det første bildet av mange glad smil.
Er lykke å smile? Hva faen er lykke? Og hvorfor vil jeg absolutt være lykkelig?

Og hva skal til? Et smil?

Kanskje.

What's the point of this song, or even singing?

Kjærleik og Fred ut.

Evigvarende håp

2008-10-07T03:51:00.000-07:00

Concerning Resurrection.

Jess. Det er veldig rart, hvordan man bare kan la vær å tenke på ting, men så klarer man likevel å tenke på det uten at man vet det. Ja, det går an, jeg gjør det tydeligvis hele tiden.
Så nå er jeg halvveis ødelagt fordi jeg har begynt å tenke igjen.
Det jeg sitter mest igjen med er spørsmålet "Hva kan skje?"
Og vil jeg egentlig det?

Ja. Mer enn noe annet.

Herregud, jeg er relativt patetisk. Jeg vil jo veldig gjerne få orden i dette rotet og ende opp med Resurrection. Men. Haha. Det skjer nok aldri. Jeg er ikke så heldig.
Men håpet er der. Og det er et drepende håp.

I wanna fight for You
But I don't wanna win
If I'm not the right for You
And if I am I've always been

--------------------------------
I will love forever who You are
Not what I want for You to be

Du aner ikke hvor mye kjærlighet jeg har igjen...

Fred ut.

Is that allright with You?

2008-10-03T02:01:00.000-07:00

Nei, tenk at det er det ikke.
Jeg orker ikke mer pisspreik fra deg.
Jeg orker ikke at du skal slenge dritt til meg hele tiden.
Uansett hva jeg sier, uansett hva jeg gjør og uansett hva jeg hører på, så er det faen meg noe galt med det.
"Det er vasketime no, så get the fuck back!"

Kan du ikke bare høre hva jeg sier? Jeg sa det jo ganske tydelig, at fortsetter det slik, så kommer du til å trå over en viss grense og såre meg. Og da fucker ting seg for meg. Da går det til hvelvete. Jeg var ærlig, og fortalte deg, at jeg takler ikke drittkasting over lengre tid. Og jeg sa pent i fra, at jeg synes ikke det var kult. Du sa jaja, du skulle ikke gjøre det mer.
Også fortsetter du!? Takkskaldufaenmegha!

Uansett. I dag reiser jeg hjem, heldigvis. Men, mp3-spilleren min har dødd. Og da, har jeg et problem. Jeg må reise uten musikk. Og det er faen så kjipt. Så slik er det.

Hodet mitt er såklart kaos som vanlig, og jeg drukner meg i Damien Rice for å slippe unna. Jeg gjør ofte det. Drukner meg i musikk for å unngå hodet mitt. Så det så.

Kjærleik og Fred ut!

Ting

2008-10-01T14:32:00.000-07:00

Jess.

I kveld sitter jeg på internatet. Nedre Kyrkjebakken. Nemlig.
Jeg har vært flink å vaska klær til jeg skal reise hjem i overimorgen.
Det gleder jeg meg egentlig veldig til.

I går kveld var vanskelig. Jeg var ustabil som faen, og Marius fikk begeret til å renne over for meg. Som faen. Jeg fikk angst til slutt. Det var bare litt da, men det er alltid jævlig med angst fordetom. Heldigvis har jeg èn person her jeg kan stole 110% på. Og det beviste han i går. Kim er bra. Han fikk roa meg ned. Jeg er ganske så glad for at jeg har han her, for å si det mildt.
Håper bare han blir her.

I dag har jeg vært relativt flink å jobba med skolearbeid. Har prosjekt om psykisk helse. Jeg har temaet Bipolare lidelser. Så klart.

Ellers så har jeg tenkt fryktelig mye. På hvordan man kan la så utrolig bra ting bare gå fra seg. Og ødelegge det.
Og hva som skjer i hodet til andre. Og om de er triste eller glade. Jeg tenker ofte slike ting. Og på hvordan du som leser har det.

Men, nå skal jeg snakke med min elskede mor.

Kjærleik og Fred ut!

All dressed up

2008-09-29T10:32:00.000-07:00

Ute på verandaen å røyker.
Med PC.
I pessregn.
Med Damien Rice på øret.

Åherre! Jeg elsker Damien Rice. Minnene strømmer på, og jeg føler meg mer alene enn jeg har gjort på lenge. På en måte er det deilig, men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn heller.
Ensomhet er kanskje bra i små doser.
Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal skrive om.
Men jeg skal hjem om 4 dager. Til mammaen min, og alle søskene mine <3. Jeg kunne ikke ha gleda meg mer, samtidig som jeg gruer meg litt. Blir merkelig uten alle dialektene rundt meg. Men hjemme er de glade i meg. Men det er de jo forsåvidt her og. Jeg bare surrer.

Jeg vet ikke hvordan jeg har det i dag. Været er ustabilt, og det er virkelig høst. Endelig. Jeg er veldig glad i høsten egentlig.
Nå gikk jeg inn, slik at datamaskinen ikke skal drukne, og jeg bare skriver og skriver. Jeg vet ikke helt hva, men jeg gjør det fordet om. Damien Rice synger om at han er opdressa og opphengt i deg, eller meg. Eller hvem det er. Damien kan virkelig lage musikk. Det kan ikke jeg , men jeg vil kunne det.
Jeg kan synge. Men jeg vil kunne spille gitar. Jeg vil være sånn superflink og lage musikk som mennesker kan drukne seg i. Sånn som jeg gjør.

I dag kommer jeg til å gråte. Jeg vet det. Ikke av depresjon nødvendigvis. Tiden vil vise.
Akkurat nå tror jeg at jeg har det fint.

Selv om jeg er ensom, uansett hvor mange andre det er i rommet.

Forelskelse

2008-09-29T09:53:00.000-07:00

Jess.

I dag vil jeg blogge om noe som jeg tror alle har vært borti.
Forelskelse. Og det. Ja.
Alle som har vært forelska veit nok hvordan det er å være det.
Det er fint, samtidig som det kan være kjempeteit.

Jeg blir som oftest teit. Også tror jeg at jeg er kjempelur.
Det er som oftest feil.
Men det som er verst er egentlig hvor opphengt jeg blir i han/hun jeg er forelska i. Jeg tenker på personen omtrent hele døgnet, og hver gang jeg ser han/henne blir jeg mongo. Magen slår kolbøtter og jeg blir varm fra tærne til hodet. Det er også vanlig å si ting på helt andre måter enn man egentlig tenkte at man skulle, og rett og slett dumme seg ut.
Jeg er ganske god på sånne ting.
Det er også ganske irriterende, hvor avhengig man blir av dem man er forelska i. Og det at man faktisk nærmest får abstinenser når man er borte fra han eller henne.
Vil ta med et sitat av Tore Renberg, som har skrevet Mannen Som Elsket Yngve:

"Det er som en abstinens, ikke å få se den man er forelska i.
Du kjenner det, fysisk, i hele deg.
Hvordan du mangler noe essensielt.
Hvordan det som får deg til å puste, det som får deg tilå bevege føttene dine, ikke fins lenger.
Alt annet mister betydning.
Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin.
Prøv å slutt å være forelska når du er det.
Det er umulig."

Så, egentlig. Så syns jeg at det er litt forferdelig å være forelska, samtidig som det er kjempedeilig. Men allikevel. Jeg er sjeldent lykkelig forelska, men jeg er ganske ofte forelska. Til og med i skrivende stund er jeg forelska. Selv om jeg ikke er helt sikker på i hvem lengre. Men slik er nå det.
Det verste er vel når man er kjempeforelska i noen, og ikke helt tør å si det, men man prøver å vise det i alt man gjør, uten å bli for intim eller nærgående. Følelsen av å ikke bli sett, eller ikke bli verdsatt er ganske jævlig. Direkte sårende.

Jeg personlig trenger å bli sett, ellers så føler jeg meg null verdt. Og alle i verden er verdt noe! Du som leser, du som sover, du som ler, du som gråter, du som er sint, du som er glad, og ikke minst du som er forelska! ALLE er verdt noe. Og det er viktig å være klar over. Ellers blir alt dumt og teit og stygt.

Det eneste håpet jeg har, er at noen skal bli like forelska i meg en dag. Og det liker jeg å tenke på.

Kjærleik og Fred ut!

My Safe Home

2008-09-27T09:56:00.000-07:00

Ja. I går blogga jeg ikke. Utrolig nok

Men her om dagen fikk jeg Borghild til å sende meg en sang. Som har stått på hver gang jeg sitter med pc'en, bortsett fra Set The Fire To The Third Bar da. Men uansett. Den sangen er så viktig.
Anthrax, faktisk, med My Safe Home. Der har du den desiderte sangen som er Borghild. Den bare ER Borghild.
Du spør kanskje "Hvem er Borghild da?"
Da svarer jeg at det kan jeg med stor glede fortelle deg. For Borghild, oioi, hun er cirka den beste personen i hele verden. Jeg her nesten ikke ord for å beskrive henne.
Men her har du oss. På Bildet altså. Vi tok LOLCAT til et høyere nivå, med Lurven og en melkekartong. Det var gøy!

Men, Borghild er ikke bare morsom. Hun kan også være alvorlig. Når det trenges. Når vi begge trenger det. Men det varer ikke lenge. Ikke med oss to.
Men poenget med denne posten, er egentlig a jeg savner henne masse. Jeg savner å ha Borghild nær meg hele tiden, og å snakke med henne hele tiden. Hun er så fantastisk at jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare det. Hun er bare best. Og jeg er så utrolig heldig som får ha henne i livet mitt. Det er jeg sikker på. For, det er faen ikke alle som er som henne.

Jeg kan med hånda på hjertet si; You have ALWAYS been My safe Home, Borghild.

Og snart kommer jeg hjem igjen.

Kjærleik og Fred ut!

Sykedag

2008-09-24T08:03:00.000-07:00

I dag er jeg syk.
Det suger veldig. For jeg er mongoensom.
Stod opp i morres da, selv om jeg holdt på å dø av hvor jævlig halsen min er.
Så jeg fikk med meg morgensamlingen og det, men jeg gav opp etterpå.

Så jeg gikk på rommet og surfa på nettet og drakk te. Så drakk jeg kakao og surfa Youtube. Satan så kjedelig egentlig.
Så kom Marthe, hun jeg bor med, og spør om hun skal ta med middag til meg, og det ville jeg selvfølgelig.
Så jeg fikk middag, etter et mislykka forsøk på å se Petter Pan. Jeg sovna.
Så kom Marthe med middag, og jeg så Peter Pan på ordentlig. Mens jeg spiste sei av et eller annet slag, med grønnsaker og poteter. Det var faktisk ikke så ille.
Resten av gjengen min skulle på Macdonalds å spise nemlig. De liker ikke fisk.
Men jeg gjør det, så lenge det er god fisk.

Men ja. Jeg så Peter Pan. Det må seriøst være en av favorittfilmene mine. Jeg går sjelden lei den filmen. Og jeg elsker måten de framstiller Peter Pan på i den.
Forøvrig så snakker jeg om P. J. Hogan-versjonen fra 2003. Der man faktisk får innblikk i den litt mørkere siden av Peter Pan. Det eneste irriterende i filmen er faktisk Wendy. Men hun er dum. Uansett hvordan man ser på det. Egosentrisk og dum. Tenker ikke på at Peter Pan ikke vil vokse opp. Hun er generelt opptatt av å leve sammen med ham, og å forstå, og for å forstå, må man bli eldre, eller vokse opp. Og det suger.

Men ja. Favorittdelen min i filmen, er faktisk når Wendy og Peter krangler, og når Wendy kysser Peter. Det tar jo helt av! Han blir rosa, og man ser all glede i det stakkars trynet til fyren. Og da jeg så den scena i dag, så tenkte jeg; Faen, det er sånn det føles å bli elsket!
Det tror jeg. Nemlig.

Nå har det blitt et lite opphold mellom det jeg har skrevet om Peter Pan, og det jeg skriver nå, på ca 2 timers tid. Jeg ble nemlig så lei av å sitte på romemt mitt. Så jeg gikk ut og var sammen med Andreas, Kim og Lene. Vi så faktisk Hotel Cæsar. Jeg og Lene gjorde det hvertfall.
Jeg tenker at jeg skal ha kveldsmat i dag, selv om det gjør dritvindt å svelge noe i det hele tatt. Men jeg er sulten. Nemlig.

Nå har jeg ikke mer fornuftig å tilføye.

To Live, would be an awfully big adventure.

Kjærleik og Fred ut!

Kjærleik og tankar

2008-09-23T09:33:00.000-07:00

Det er ganske sykt egentlig, når jeg tenker over det.
Hvor fort jeg blir glade i andre mennesker.
Jeg blir veldig lett glad i andre.

Her på skolen er jeg vanligvis i en gjeng der vi er 4-5 stykker.
Det er meg, Lene fra Bergen, Kim fra Ski og Marius fra Bergen.
Til tider er også Randi fra Sveio med og, også Andreas fra hvorennhanerfra.
Men det er mest oss fire. Og det er sært egentlig, hvor glad jeg er blitt i de tre.
De er kjempeviktige for meg allerede.

Såklart, de måler seg ikke med Borghild, Tone, Angelica, Maria eller noen av de andre hjemme.
Men de er viktige liksom. Og jeg er veldig glade i dem.
Så det så.

Jeg vet ikke helt noe i dag jeg. Ting er så skiftende, og jeg går opp og ned. Jeg trenger å roe meg helt ned. Jeg gleder meg til å reise hjem, samtidig som det kommer til å bli sært uten noen av de andre som jeg ser hver dag her nede. For ikke å snakke om alle dialektene jeg hører hele dagen. Men, kanskje nordnorsken min blir ordentlig igjen da? Time will show.

Jeg tenker veldig mye. Nå, og generelt hele dagen. Mye på hva faen jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette året, for det har jeg absolutt null peiling på akkurat nå. Og jeg er ikke så motivert til å gå mer skole at det gjør noe liksom. Også lurer jeg fryktelig mye på hvor jeg skal bosette meg. Om jeg skal flytte tilbake til drittbyen Bodø, hvor jeg har en gjeng med supre mennesker som jeg elsker. Eller om jeg skal flytte til Hamarøy igjen, til mammaen min, som jeg ikker har ord for hvor fin er.
Valgets kvaler, er det ikke det de sier?

Uansett, nå tror jeg at jeg skal roe ned tenkinga litt for i dag, så skal jeg lage meg en flaske saft. Har kor nå klokka 19.00 så. Det er gøy!

Kjærleik og Fred ut!

Hora og tapte Rebella.

2008-09-23T03:26:00.000-07:00

De kalla sæ HC så sælg dæm sjæla si te Sony BMG!

Jeg hører på Antibatong! Det er så jævlig deilig. Men jeg kjenner virkelig at jeg savner Bodø nå. Jeg må prøve å få fiksa meg hjem til BHCF. Jeg kanke gå glipp av det.

Men ja. Sliten. Jeg kom meg så vidt opp i morres. 08.15 stod jeg og Marthe opp. Vi har Morgensamling 08.30. Så vi rakk det akkurat.

Jeg savner Bodø og hjemme skikkelig nå. Ting gikk litt skeis i går, uten at jeg helt vet hvorfor. Men det skjedde, og jeg kanke spole tilbake å fikse det. Jeg begraver meg bare i musikk nå. Det hjelper alltid. Dessuten er det bare 10 dager til jeg skal hjem til mammaen min nå. Og alle søskene mine. Og Morten. Og jeg savner pappa. Og Borghild. Og Tone. Og Maria. Og Niklas. Og Hanne. Åh, jeg savner alle jo! Men det går bra.
Tenker jeg kommer til å savne folka her nede når jeg er hjemme hos mamma. Men det er vel bare slik det må være.
Nå skal jeg laste ned Antibatong fra MySpace. Det blir nok veldig fint.

Uff. Nå har jeg egentlig ikke noe mer vettugt å skrive ned her. Så jeg tror jeg runder av nå.
Legger ved et bilde Nina tok av meg en av de første dagene her nede.

Fred ut.

Post 1, eller noe.

2008-09-22T06:53:00.000-07:00

Jøss. Da har man starta enda en ny blogg.
Den gamle er jo bare full av crap og piss og sutring.
Denne skal ikke bli sånn. Håper jeg.

Jeg tror jeg ville dele litt om hvordan jeg har det på Folkehøgskola jeg går på.

Nemlig Jæren Folkehøgskole.

Her ser man da et bilde av skolen. Her foregår all undervisning og slikt. Vi er ikke der så veldig mye egentlig. Eller, jo. Vi har matsalen der. Og der spiser vi opptil 4 måltider hver dag.
Ellers kan jeg jo få med at det er tre internater til skolen. Det er Breidablikk, som er det nyeste. De som bor der har eget bad og slikt på rommene. Også er det Møllehagen og Kyrkjebakken. De er nærmest identiske, hvor bad og toalett er på gangen.

Jeg bor forøvrig på Kyrkjebakken. Det ser ca sånn ut fra siden.
Her kan man se at vi har altaner som vi kan sitte på å røyke. Det har ikke Breidablikk.

Alt i alt så trives jeg veldig godt på Kyrkjebakken. Jeg bor sammen med ei som heter Marthe, som er fra Notodden. Og vi har funnet ut at vi er de beste romkameratene på hele skolen. Nemlig.
Dessuten har jeg også blitt kjent med haugevis av folk fra litt over alt. Bergen, Ski, Notodden, Tønsberg, Arendal, Stavanger, Flekkefjord og sånt. Jeg husker ikke hvor alle er fra en gang. Men jeg er den eneste nordlenningen ca. Bortsett fra to stykker fra Lofoten. Men jeg er aldri sammen med dem nesten. Noe som fører til at jeg savner å høre nordnorsk rundt meg.

Det verste som har skjedd her nede er vel egentlig at jeg blir tatt for å være same. Selv om jeg ikke er det i det hele tatt. Dette har ført til at jeg nå går under navnet Joika-Laila av noen. Men det overlever jeg.
Hm. Hva mer kan jeg fortelle? Joda, vi har vært på Preikestolen, vi! Og det var tungt! Men det var absolutt verdt det. Jeg legger ved to bilder.

Det var ganske så langt ned, ja. Og jeg hadde en smule noia. For det var creepy å se rett ned i havet. 611 meter! Rett ned! Shit. Ja, men det var virkelig verdt det.

Men nå orker jeg ikke skrive mer. Så jeg oppdaterer heller senere.

Fred ut!