Now or never, is not fear, it makes no sense to me

Soundtrack: Magnus Eliassen - Follow Me

Navnet på innlegget gir ikke mening, men jeg liker setninga.

Jepp, jeg har nettopp sett filmen Serenity på tv. Jeg har hatt lyst å se den kjempelenge, har tilogmed vurdert å kjøpe den et par ganger, og jeg tror nok at jeg må gjøre det, nå som jeg har sett den. Den var skikkelig kul.

I går var en ekstremt koselig dag. Jeg var på kafè med Hilde, AKA Trillebår, ca hele dagen. Babla piss og alt sånn. Fikk hilse på noen av vennene hennes, som var kjempekoselige. Også drakk jeg altfor mye kaffe og spiste den største kanelbollen jeg har sett i hele mitt liv. En gjennomført fin dag.

Nå ser jeg halvveis på V for Vendetta, fordi den er kul. Helst vil jeg egentlig være med Kjetil, men det går ikke, siden jeg er i Klæbu, og han er i Bergen. VANSKELIG!

Men jeg ser han igjen snart, søndag eller mandag. Og gjett om jeg gleder meg!

Det er litt merkelig det der, hele tingen med Kjetil. For, jeg hadde egentlig bare planlagt å bli bedre kjent med fyren, fordi jeg skjønte at han tydeligvis var verdt det. Og det er han jo, så jævlig! Det hele endte med at Kjetil pakka spritusja i lomma og det hele var ett triks. Haha, intern humor er finest! ÆSJ! Sigveeee! Nemlig.
Nei! Æ kan ikke det!
Uansett. Det hele endte opp der hvor vi er nå. Kjærester, apparantly. Og jeg kan ikke påstå at jeg IKKE liker det. Jeg er så glad hele tiden. Jeg er så glad for at det ble sånn. Jeg er så glad han er glad i meg.

Jeg har aldri følt det sånn for noen. Ever. Det er skremmende egentlig. Spesielt nå. Mai er cirka 2 månder unna, og jeg aner ikke hva som skjer. Og det lager litt kaos. Men jeg prøver å ikke tenke på det, og heller ta ting som det kommer.

Men det hjelper litt å blogge om det. Jeg er ærlig med meg selv når jeg blogger.

Men tilbake til saken. Jeg er så utrolig, grusomt, voldsomt, ustyrtelig, forferdelig, nesten ekkelt glad i Kjetil. Og jeg savner han så mye akkurat nå, at det faktisk gjør fysisk vondt inni meg et sted. Men det er litt godt og. For han er så jævlig verdt det.

Nå har jeg små planer om å legge meg, og enten lese i Harry Potter & The Order of the Phoenix, eller tegne Johnny the Homocidal Maniac. Jeg blir sånn når jeg leser en bra tegneserie, jeg får lyst å tegne figurene. Johnny the Homocidal Maniac er jo da ikke en hvilken som helst tegneserie, den er jo rimelig spesiell... Kan man si. Den må leses, kan ikke forklares.

Men yeah, nå skal jeg ta meg en røyk og finne ut av hva jeg skal gjøre.

Kjærleik og Fred ut!

Diverse pess

Soundtrack: Zeromancer - Need You Like A Drug


Jeg savner Kjetil. Masse.
Det er nesten litt jævlig. For jeg savner han så masse. Og jeg klarer ikke forklare, men det er bare tre dager til jeg ser han igjen. Men likevel liksom. Jeg savner han.
Men det er jo godt å vite at det er kun fordi jeg er så veldig glad i han. For det er jeg jo.
Jeg er kjempeveldigmasse glad i han. Nemlig. Kun fordi jeg kan.

I dag skal jeg på kafè med Hilde, eller Trillebår om du vil. Det blir kos.

I går var jeg og Tante på Ikea, siden vi ikke hadde noe å gjøre, og da ble jeg flyttesyk. Det skjedde sånn plutselig da jeg så alle innredningene som var utstilt sånn ca overalt. Jeg fikk bare utrolig lyst å flytte. Men jeg aner ikke hvor. Uansett.

Jeg har rare drømmer, her en natt drømte jeg at jeg var med i en flykræsj. Flyet skulle lande, men så havnet vi på tvers på rullebana, og kræsja i noe trær og greier, også kjørte flyet uti et vann, men plutselig så var flyet en buss. Saklig.
Og i natt drømte jeg et eller annet sykt noe, som involverte at jeg kjøpte en parfymeflaske. Sykt.

Blæh. Nå kommer jeg ikke på mer fornuftig å skrive. Nemlig.

Kjærleik og Fred ut!

Malaysia, en fantastisk opplevelse!

Soundtrack: Porcupine Tree - Arriving Somewhere But Not Here


Da er jeg tilbake i Norge igjen. Klæbu rettere sagt. Jeg er nemlig på besøk hos Tante Hilde. Det er kjempekoselig. Selv om jeg savner noen.

Malaysia var helt fantastisk. Nemlig. Jeg har kost meg som bare det, og opplevd helt sykt mye.
Kuala Lumpur er den største byen jeg noen gang har sett, seriøst. Jeg følte meg bitteliten konstant. Men det var mye å se overalt. Uansett hvor jeg snudde meg så jeg noe nytt.
Vi reiste også til delen av Malysia som heter Camerong Highlands, som er oppe i fjellene. Vi var blant annet på det høyeste punktet i hele Malaysia. Det var fantastisk utsikt over fjell og grønt landskap. Var også å besøkte teplantasjer i Cameron Highlands, det var sykt. Tetrær overalt.

Fra Cameron Highlands reiste vi videre til Penang. Der var det en nydelig strand og varmt sjøvann som var herlig å bade i. Jeg kjøpte faktisk en rosa (Ja, du leste rett, rosa) badeshorts, fordi jeg og Kjetil absolutt måtte bade. Også bada vi og var søte.

Videre fra Penang bar det ut til Pankor Island, som er et av de vakreste stedene jeg noen gang har vært i hele mitt liv. Det var jungel, grønn natur, sandstrand og gekkoer. Det var helt fantastisk! Jeg fikk tilogmed sett flaggermus! Og de som kjenner meg, vet at jeg elsker flaggermus! Dessuten fanga Kjetil og jeg en gekko, som jeg senere hadde på fingeren, for den var bitteliten liksom, også hadde vi øyekontakt! Jeg har hatt øyekontakt med en gekko! Hvor sykt er ikke det? Det var sykt kult.
Og dagen etter fanga vi en større øgle som jeg også hadde på armen! Det var dødskult!

Uansett, jeg har kost meg enormt mye. Jeg klarer ikke å få skrevet mer nå.
Men en ting skjønte jeg i Malaysia.

Jeg er så enormt glad i Kjetil. Og akkurat nå, så savner jeg har sykt mye. Men det går bra, for det er bare en uke til jeg ser han igjen.

Kjærleik og Fred ut!

Reisefeber

Soundtrack: Anathema - A Natural Disaster

Jepp, jeg har reisefeber. Så det holder.

Jeg reiser nemlig til Malaysia på mandag, og det er faktisk under 48 timer til! Herregud, det er så utrolig fjernt, at jeg faktisk skal reise til Malaysia. Jeg skal til Kuala Lumpur liksom. Haha, hvor fjernt er ikke det? Jeg skjønner ikke noe. Det har ikke gått opp for meg en gang.
Jeg vet bare at det skjer noe stort, og at jeg skal reise, men jeg aner virkelig ikke hva som venter meg i Malaysia. Annet enn helt annerledes klima liksom.

Jaja, jeg håper bare jeg overlever der nede. Det hadde vært så typisk meg å prester å bli skada eller noe der. Haha, så må jeg være igjen der liksom. Uff nei, sånn vil jeg ikke tenke på. Jeg håper det går bra. Jeg håper spesielt at flyreisen går bra. Jeg hater å sitte i ro lenge, og flyturen tar maaaaange timer. Vi skal mellomlande i Amsterdam. Haha. Uansett, mandag klokka 15.00 reiser vi ut til sola, og flyet går 17.40. Hørte du det pappa? 17.40! HAHA!

Nei, ellers så har jeg det kjempefint. Bortsett fra at jeg savner Jørgen og Randi sykt mye. Men jeg har det flott fordetom liksom. Kjetil er jo en søting. :)
Men, ja. Nå orker jeg ikke skrive mer.
Jeg må gjøre et eller annet. Reisefeberen gjør meg rastløs som en madderfakker.

Kjærleik og Fred ut!