Friday, October 2, 2009

Jeg lever...

...og liker det.
For det meste iallefall.

Soundtrack: Yiruma - River Flows in You


Forresten så er den soundtracklåta nydelig. Jeg har totalt hekta på den, samtidig som jeg har hekta på Robert Pattinson's låt Let Me Sign, som og er forferdelig nydelig.
Jeg har også blitt bitt av Twilight-basillen, utrolig nok. Jeg skjemmes litt.

Jeg har begynt å jobbe på sykehjemmet her på Hamarøy, og jobber relativt mye, og stortrives med det. I tillegg tar jeg opp fag til studiekompetansen, og har to skoledager i uka som fylles med historie, samfunnsfag og engelsk. Det er faktisk gøy å gå skole igjen, nå som jeg er ordentlig motivert.

Jeg har tilogmed blitt med i TenSing, igjen. Og det er utrolig artig å få lov å være med på det. I år har jeg en litt annen rolle enn tidligere. Jeg har fått ansvaret for den fantastiske "te-gruppa" som består av ungdommene i TenSing som ikke vil være med på de andre gruppene. Da er de heller med i te-gruppa og drikker kaffe eller te. I tillegg snakker vi om det meste.
Så, jeg kan si at jeg syns det er kjempegøy å være med der igjen.

I går hadde jeg fri fra jobb og skole, så da bestemte jeg meg for å låne speilrefleksen til Morten, min stefar, med ut på tur. Så jeg, kameraet og Robert Pattinson i øret, gikk på tur i fjæra/skogen. Det ble mange fine bilder, som jeg skal få lagt ut etterhvert. Det var egentlig deilig å kjenne at jeg kan gjøre sånne ting alene, uten at det skal bringe fram minner som gjør meg sint eller oppgitt. Det er godt å leve.

Ellers, så har jeg det vel bra.
Jeg begynner å forstå at Beate er en mer komplisert person en jeg trodde. Jeg har ting jeg har skjult for meg selv. Så jeg tenkte kanskje at jeg skulle ta noen med i postene på bloggen. Jeg vil kalle det for Groteske Sannheter. Og den første er:

Beates groteske sannhet #1:
"Jeg liker å sende kryptiske meldinger, i håp om at du skal forstå."


Jeg fikk en hyggelig telefonsamtale i dag og. Matias, fra FHS, ringte meg. Og det var kjempekoselig å snakke med ham igjen. Jeg kjenner jeg savner han masse. Men forhåpentligvis kommer jeg meg en tur til Trondheim i løpet av høsten/vinteren.

Kjærleik & Fred ut!