Jøssjess. Er vel på tide med en liiiiten oppdatering? JA!
Jeg har flytta. Nordover. Til Hamarøy igjen. Tilbake til min mor, og alle folka som jeg er så glad i. Nemlig. Så ja, kjærligheten tok en brå slutt, men det var nok for det beste. Jeg gidder ikke legge ut detaljer her, det jeg kan si er at det hele endte i at jeg ble kasta ut. For det ble jeg. Også bodde jeg på hotell de siste fire dagene mine i Stavanger. Nemlig.
Men det er sånn som skjer, nok om det. Om du vil ha hele historien, så får du spørre.
Jeg er altså flytta ja, og hva skal jeg nå? Jeg hadde jo ca verdens beste jobb i Stavanger, på sykehjem der. Og det verste med å reiste fra Stavanger var egentlig jobben, og det skulle vel si litt om hvordan situasjonen der ble. Enniveis, jeg skal nå prøve å få tatt studiekompetansen, sånn at jeg kan gå på høyskolen og bli sykepleier, for det vil jeg jo. Endelig fant jeg ut det. Så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg kan få studiekompetanse billigst, og på kortest mulig tid. Allmenn på tre år gidder jeg IKKE. Slik er det.
Uansett, det var jævlig digg å komme nordover igjen, selv om jeg bare var hjemme hos mamma i en ukes tid før jeg stakk til Bodø for å henge med gamle venner og feriere litt med min far. Jeg er i Bodø at the moment, men reiser på onsdag eller torsdag. Jeg savner mammaen min faktisk.
Uansett. Det har vært fantastisk i Bodø disse ukene, jeg har hengt med venner jeg ikke har sett på leeenge, hengt med Marthe som jeg bodde med på folkehøgskolen, festet (muligens litt for hardt til tider), og generelt bare kosa meg. Og nå er Sofie fra folkehøgskolen i Bodø på besøk og! Det er bare kjempemegakoselig! Men såklart så fører jo det også til at jeg nå savner alle de andre fra folkehøgskolen noe helt for jævlig! Så om noen av dere leser dette, så skal dere vite at jeg tenker masse på dere, og savner dere masse. Og ikke minst, så er jeg kjempeglade i dere! Og har dere mulighet, så kom på besøk! :D Selv skal jeg prøve å komme meg til Trondhjem en tur snart, for jeg vet om noen der jeg er så glad i, som jeg trenger å se snart. Nemlig.
Ellers så er det veldig rart å være bare Beate igjen. Om du skjønner hva jeg mener.
Tingen er at Frøken Beate, eller jeg, alltid har vært vant til å enten være inni granskauen forelska i noen, eller så er jeg sammen med noen. Og sånn har jeg alltid vært, og nå når jeg plutselig ikke er noen av delene, så var det veldig rart.
Fordi, jeg er bare meg. Jeg tenker liksom ikke konstant på en til person, nå er det kun meg og mine behov liksom. Ikke misforstå, jeg vil ikke virke egoistisk eller egosentrisk. Men, jeg kan iallefall sette meg selv først, istedetfor at jeg alltid skal tenke på den jeg er forelska i, eller den jeg er sammen med. For nå er det bare meg.
Og vet du egentlig hva Beate betyr?
Det kommer fra latinsk "beatus" og betyr Lykkelig.
:)
