Takk.

Nå er det en stund siden jeg har blogga.
Det er fordi jeg ikke har visst hva jeg skal skrive, eller rett og slett ikke orka.
Fordi jeg har hatt så mye kaos og piss i hodet, og jeg ikke orker at bloggen min skal bli en whinegreie. Det hadde vært kjedelig å lese om. Synes jeg.

Nå ligger jeg i senga mi, våkna for en time sia, og oppdaga at klokken skulle vært stilt en time tilbake, og dermed var det ennå lengre til middag enn jeg trodde.
Nå er det heldigvis bare en time igjen.
Jeg hører på Vrakpant, faktisk. Det er det nok få som vet hva er. Men det er bandet til to meget gode kompiser av meg. Jeg liker det, det er veldig fint.

Jeg vil rette en stor takk til Knut, Kim, Randi, Lene og Andreas, for at de tar vare på meg, når jeg er teit og lei meg. Det betyr ufattelig mye.
Dessuten vil jeg også takke Borghild som alltid er der for meg. Jeg savner deg!

Nå skal det jo sies at det ikke er bare Borghild jeg savner. Men Hanne. Og Tone. Også Niklas. Og Angelica. Og Marius. Og en haug andre folk!
Men jeg trives her på skolen, for det meste av tiden hvertfall. Men allikevel, jeg gleder meg som en unge til å komme hjem til jul!

Jeg har nettopp vært i London, sånn by the way. Det var deilig å endelig få komme tilbake til den byen som har gjort mest inntrykk på meg noensinne. Jeg rett og slett elsker London. Jeg har så lyst å flytte dit en dag. Men, det er og blir en drøm, vil jeg tro.

Jeg skal dusje nå, og vente på middag. Nemlig.

"Et stille menneske
med følelsa førr alt anna enn livet
kastest rundt
spottes og tråkkes på."

- Vrakpant

Kjærleik og Fred ut!