Savn og gleder

Jøss, post nummer 30. Det er ikke dårlig. Da vil jeg bestemme at fra nå av skal jeg legge ved et soundtrack.

Soundtrack: Freeshine - Sooth Us

Jeg må blogge nå føler jeg. Vet ikke hvorfor.
Det kan ha noe med saken å gjøre at jeg er hjemme hos mamma, på Hamarøy, og kjenner du meg, så vet du kanskje at det er aldri bra for meg i lengden. Såklart er det deilig å være hjemme hos mamma og søsken og sånt. Men det er så utrolig lite å gjøre her. Altså, det er ikke meningen å klage, men det er sannheten, jeg har veldig få venner her. Jeg har Borghild og Hanne. Og de har jeg hatt hele livet. Og det er utrolig fint å være sammen med dem her hjemme. Men, ja. Jeg er ikke lei folka, men følelsen denne plassen gir meg. Spesielt nå, som jeg savner noen utrolig mye.
Det å sitte helt her oppe, mens jeg egentlig vil være i Stavanger.
Innsperret. Det føler jeg meg.
Men det er bare 8 dager til jeg resier ned nå. Hurra for det.
Men jeg vet at når jeg kommer ned, kommer det ikke til å ta lang tid før jeg savner folka her oppe igjen. Æsj.
Livet er urettferdig. Slik er det bare.

Men ellers har jeg det bare fint. Og jeg gleder meg nesten altdor mye til å komme ned igjen til Jæren. For jeg holder på å forgå av savn. Jeg er så glad i deg jo! Nemlig.
Men alt ordner seg, når jeg kommer nedover igjen.

I februar skjer det noe stort i livet mitt igjen. Jeg skal nemlig på skoletur. Til Malaysia. Jeg tror det kan bli jævlig kult. Gleder meg til det, selv om det ikke har gått opp for meg at jeg skal dit enda. Og jeg som kun har vært i England og på Mallorca liksom. Det kan bli interessant. Jeg kommer sikkert til å være den turisten. Haha! Jo, også skal vi ha tvangsfag der. Den er intern. Nemlig.
Men nå orker jeg ikke mer. Jeg skal ta meg en røyk, chille med Freeshine i ørene, så skal jeg på juletrefest med resten av familien. Lol.

Hvor i helvete er Malaysia egentlig?

Kjærleik og Fred ut!