...'cause soulmates never die.
Åh du evige nostalgi. Jeg sitter på rommet mitt og ser på Placebo-dvd. Det er herlig. Særlig siden jeg ikke har sett den på kjempelenge.
Tankene mine svirrer som vanlig, og jeg vet ikke helt hvem jeg er lengre. Men jeg har kontroll. Tror jeg.
Jeg føler meg en smule kuttet av fra resten av verden, men hey, sånn går det når man bor på Hamarøy. Det er jo egentlig ganske så greit. Så lenge man klarer å finne på noe.
Så, jeg lever for det meste i hodet. Jeg har blitt hekta på One Tree Hill, da. Så jeg har jo litt å gjøre. Har allerede lasta ned første sesongen, og andre sesongen er snart ferdig nedlasta den og. Og når den er ferdig skal jeg leve i Lucas, Peyton, Brooke, Haley og Nathan's liv igjen.
Haha, for et liv.
Nei, jeg skal jo også se om jeg ikke kan finne meg en jobb, sånn at jeg kan reise litt å besøke en del viktige folk både her og der. Dessuten trenger jeg enda en ekstern harddisk, så det er enda en grunn til å jobbe.
Skolen går det også helt greit med.
Jeg beklager at dette innlegget suger, men jeg er litt trøtt og drømmende og sånt. I tillegg er jeg fortsatt forbanna. Og jeg blir forbanna bare ved tanken på dette mennesket, enda verre er det å se bilder. Jeg vil slå det i stykker. Nemlig.
God natt mennesker.
Kjærleik & Fred ut!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
sv; takk :)
Hmm, godt skreve! Kanskje man skulle levd live litt mer?
Hei, når du ikkje e så sur meir så kan vi ha en ny tegnekveld! ;)
- Borghild Otelie
SV; Hihi, jeg savner deg og, Beatus! Jeg har sett mange forskjellige filmer idag. Fra skolen. Jeg gråt, som vanlig når jeg ser tilbake. Men det ordner seg. Vi har hverandre og det er det som teller! :D
Jeg savner deg, men vi sees veldig veldig snart! :D
Post a Comment