Det er nok nå...

Soundtrack: Tool - The Patient

Jeg vil at du skal slutte med det. Nå.
For jeg vet ikke om jeg orker mer. Jeg blir så sliten.
Alle tankene i hodet, drømmene ikke minst.
Og det gå jo ingen vei. Jeg vet jo det.
Men jeg kan ikke la vær liksom.

Spørsmålet er jo hvordan får man stoppet det? Når det er nok liksom. Tool er forresten best.

Kanskje skjønner du, eller så skjønner du ikke. Jeg vil at du skal skjønne, men så vil jeg ikke det likevel. For da er kanskje alt ødelagt. Og det vil jeg ikke.

"Mention this to me
Mention something, mention anything."

Etter jeg flytta så har jeg fått mer tid alene, mer tid til tanker. Og jeg blir litt skremt av meg selv, for alt går så fort i hodet. Noen ganger får jeg ikke sove fordi jeg tenker. Jeg er nok som alle andre, tviler på at jeg er noe mer spesiell. Jeg er kanskje bare mer oppmerksom på det. Også stikker jeg lett av, i min egen realitet, og det er jo kanskje ikke alltid like bra. Hverken for meg eller de andre det måtte berøre.

Tool er iallefall jævlig deilig å høre på uansett hvordan man har det og hva man tenker på. Men likevel. Du er der alltid. Hah, så et bilde av deg i dag. Det var gøy, fikk en sånn følelse inni meg. Både vond og god samtidig.
Men ja. Jeg skal begynne å trene denne uka, det blir bra. :)

Jeg kommer nok aldri til å fortelle deg det. Eller innrømme det for meg selv.

"I may find peace within the emptiness, how pitiful ."

Kjærleik og Fred ut.