Kjærleik og tankar

Det er ganske sykt egentlig, når jeg tenker over det.
Hvor fort jeg blir glade i andre mennesker.
Jeg blir veldig lett glad i andre.

Her på skolen er jeg vanligvis i en gjeng der vi er 4-5 stykker.
Det er meg, Lene fra Bergen, Kim fra Ski og Marius fra Bergen.
Til tider er også Randi fra Sveio med og, også Andreas fra hvorennhanerfra.
Men det er mest oss fire. Og det er sært egentlig, hvor glad jeg er blitt i de tre.
De er kjempeviktige for meg allerede.

Såklart, de måler seg ikke med Borghild, Tone, Angelica, Maria eller noen av de andre hjemme.
Men de er viktige liksom. Og jeg er veldig glade i dem.
Så det så.

Jeg vet ikke helt noe i dag jeg. Ting er så skiftende, og jeg går opp og ned. Jeg trenger å roe meg helt ned. Jeg gleder meg til å reise hjem, samtidig som det kommer til å bli sært uten noen av de andre som jeg ser hver dag her nede. For ikke å snakke om alle dialektene jeg hører hele dagen. Men, kanskje nordnorsken min blir ordentlig igjen da? Time will show.

Jeg tenker veldig mye. Nå, og generelt hele dagen. Mye på hva faen jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette året, for det har jeg absolutt null peiling på akkurat nå. Og jeg er ikke så motivert til å gå mer skole at det gjør noe liksom. Også lurer jeg fryktelig mye på hvor jeg skal bosette meg. Om jeg skal flytte tilbake til drittbyen Bodø, hvor jeg har en gjeng med supre mennesker som jeg elsker. Eller om jeg skal flytte til Hamarøy igjen, til mammaen min, som jeg ikker har ord for hvor fin er.
Valgets kvaler, er det ikke det de sier?

Uansett, nå tror jeg at jeg skal roe ned tenkinga litt for i dag, så skal jeg lage meg en flaske saft. Har kor nå klokka 19.00 så. Det er gøy!

Kjærleik og Fred ut!