Men her om dagen fikk jeg Borghild til å sende meg en sang. Som har stått på hver gang jeg sitter med pc'en, bortsett fra Set The Fire To The Third Bar da. Men uansett. Den sangen er så viktig.
Anthrax, faktisk, med My Safe Home. Der har du den desiderte sangen som er Borghild. Den bare ER Borghild.
Du spør kanskje "Hvem er Borghild da?"
Da svarer jeg at det kan jeg med stor glede fortelle deg. For Borghild, oioi, hun er cirka den beste personen i hele verden. Jeg her nesten ikke ord for å beskrive henne.
Men her har du oss. På Bildet altså. Vi tok LOLCAT til et høyere nivå, med Lurven og en melkekartong. Det var gøy!
Men, Borghild er ikke bare morsom. Hun kan også være alvorlig. Når det trenges. Når vi begge trenger det. Men det varer ikke lenge. Ikke med oss to.
Men poenget med denne posten, er egentlig a jeg savner henne masse. Jeg savner å ha Borghild nær meg hele tiden, og å snakke med henne hele tiden. Hun er så fantastisk at jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare det. Hun er bare best. Og jeg er så utrolig heldig som får ha henne i livet mitt. Det er jeg sikker på. For, det er faen ikke alle som er som henne.
Jeg kan med hånda på hjertet si; You have ALWAYS been My safe Home, Borghild.
Og snart kommer jeg hjem igjen.
Kjærleik og Fred ut!
No comments:
Post a Comment