I dag vil jeg blogge om noe som jeg tror alle har vært borti.
Forelskelse. Og det. Ja.
Alle som har vært forelska veit nok hvordan det er å være det.
Det er fint, samtidig som det kan være kjempeteit.
Jeg blir som oftest teit. Også tror jeg at jeg er kjempelur.
Det er som oftest feil.
Men det som er verst er egentlig hvor opphengt jeg blir i han/hun jeg er forelska i. Jeg tenker på personen omtrent hele døgnet, og hver gang jeg ser han/henne blir jeg mongo. Magen slår kolbøtter og jeg blir varm fra tærne til hodet. Det er også vanlig å si ting på helt andre måter enn man egentlig tenkte at man skulle, og rett og slett dumme seg ut.
Jeg er ganske god på sånne ting.
Det er også ganske irriterende, hvor avhengig man blir av dem man er forelska i. Og det at man faktisk nærmest får abstinenser når man er borte fra han eller henne.
Vil ta med et sitat av Tore Renberg, som har skrevet Mannen Som Elsket Yngve:
"Det er som en abstinens, ikke å få se den man er forelska i.
Du kjenner det, fysisk, i hele deg.
Hvordan du mangler noe essensielt.
Hvordan det som får deg til å puste, det som får deg tilå bevege føttene dine, ikke fins lenger.
Alt annet mister betydning.
Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin.
Prøv å slutt å være forelska når du er det.
Det er umulig."
Du kjenner det, fysisk, i hele deg.
Hvordan du mangler noe essensielt.
Hvordan det som får deg til å puste, det som får deg tilå bevege føttene dine, ikke fins lenger.
Alt annet mister betydning.
Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin.
Prøv å slutt å være forelska når du er det.
Det er umulig."
Så, egentlig. Så syns jeg at det er litt forferdelig å være forelska, samtidig som det er kjempedeilig. Men allikevel. Jeg er sjeldent lykkelig forelska, men jeg er ganske ofte forelska. Til og med i skrivende stund er jeg forelska. Selv om jeg ikke er helt sikker på i hvem lengre. Men slik er nå det.
Det verste er vel når man er kjempeforelska i noen, og ikke helt tør å si det, men man prøver å vise det i alt man gjør, uten å bli for intim eller nærgående. Følelsen av å ikke bli sett, eller ikke bli verdsatt er ganske jævlig. Direkte sårende.

Jeg personlig trenger å bli sett, ellers så føler jeg meg null verdt. Og alle i verden er verdt noe! Du som leser, du som sover, du som ler, du som gråter, du som er sint, du som er glad, og ikke minst du som er forelska! ALLE er verdt noe. Og det er viktig å være klar over. Ellers blir alt dumt og teit og stygt.
Det eneste håpet jeg har, er at noen skal bli like forelska i meg en dag. Og det liker jeg å tenke på.
Kjærleik og Fred ut!
Det verste er vel når man er kjempeforelska i noen, og ikke helt tør å si det, men man prøver å vise det i alt man gjør, uten å bli for intim eller nærgående. Følelsen av å ikke bli sett, eller ikke bli verdsatt er ganske jævlig. Direkte sårende.

Jeg personlig trenger å bli sett, ellers så føler jeg meg null verdt. Og alle i verden er verdt noe! Du som leser, du som sover, du som ler, du som gråter, du som er sint, du som er glad, og ikke minst du som er forelska! ALLE er verdt noe. Og det er viktig å være klar over. Ellers blir alt dumt og teit og stygt.
Det eneste håpet jeg har, er at noen skal bli like forelska i meg en dag. Og det liker jeg å tenke på.

No comments:
Post a Comment